…som burde vært superdiva by now. Ingen er tøffere enn Annie! Hun er derfor et svært passende kunstnerisk bidrag på kvinnedagen. Gratulerer med dagen!

Høyres leder Erna Solberg har lenge vinglet i saken om Datalagringsdirektivet. Hun klarer å framstille det som om det eneste “ansvarlige” er å støtte implementering av direktivet. Mange vil nok hevde det motsatte. Nå skyver hun sine “spørsmål til Jens” foran seg, og varsler i praksis at hun vil støtte Datalagringsdirektivet hvis Jens viser grunnleggende skriveegenskaper i sitt svarbrev. Erna begrunner framgangsmåten:

Hvis man stiller krav som blir imøtekommet, og så sier nei, da gjør man seg impotent som samarbeidspartner.

Å ja. Jeg synes å huske et Høyre som er med på Klimaforliket, men som bruker en hver anledning til å true med å trekke seg fra deler av det, spesielt de delene som gjelder kollektivtrafikk og upopulære tiltak for bilister. Klimakampen er nemlig viktig for Høyre, men ikke så viktig at en ikke kan true med å trekke seg fra viktige tiltak for å score billige og populistiske poeng.

Nei Erna, at Høyre er impotente samarbeidspartnere vil det nok herske mange ulike formeninger om. Poenget her er at Høyre i årevis har sutret over at Stortinget styrer for lite. Nå har Høyre fått en sak på gullfat, rett i fanget, om personvern og liberale verdier. Og hva gjør Høyre da?

De stikker hodet i sanden. For en trist forestilling.

Jeg elsker skihopp. Mens alle var i OL-gullstemning forrige tirsdag, var jeg mest i hundre over bronsen i laghopp. “Bronse, er det så bra da” spurte mange meg. Men bronse er det beste Norge har fått i laghopp i OL: En gang i 1988, en gang for fire år siden, og igjen i år. To lagmedaljer på rad (med helt forskjellige utøvere) viser at det ikke står så ille til som mangelen på individuelle medaljer skulle tilsi.

Men ha-llo. Et område der hoppsporten har et problem, er innen likestilling. Det er som en parodi på forstokkede mannsdominerte miljøer at kvinner fortsatt ikke får hoppe i OL. Og når Kollen-leder Roar Gaustad den 18. februar uttaler at “Sagen har ikke noe i Kollen å gjøre”, minner Kollen meg plutselig mer om Jurassic Park enn et moderne idrettsanlegg. Hoppsportens håplause tilsidesetting av jenter er ikke noe nytt, og derfor blir gårsdagens “prøvehopp-manøver” i Kollen ekstra dum. Jeg tror også det er nettopp derfor saken vekker ekstra reaksjoner. “Stakkar Sagen, hun trenger noen prøvehoppere så alt er trygt. Vi bruker verdensrekordholderen, hva?”.

Jeg er veldig glad for at Espen Bredesen reagerer så kontant som han gjør, og når Anette Sagen er tilbake fra Japan regner jeg med at heller ikke hun vil ha problemer med å formulere hva hun mener.

Men det viktigste er å ikke la dette spolere Sagens åpning av bakken. Om ikke annet tror og håper jeg hun vil bejubles mer i det hun setter utfor. Jeg er derfor uenig med Jan Erik Aalbu som uttaler at Romøren “for alltid vil bli husket som den første hopperen i Kollen”. Nei, jeg tror heller Kollen nå blir et monument over den nye epoken som vil tvinge seg fram, med like muligheter til skihopp for gutter og jenter. Og hvert decibel i økt jubel for Sagen i kveld, skal være til forkleinelse for Roar Gaustad og noen lite gjennomtenkte kuppmakere. Tiden har løpt fra dem.

Jeg er i Wien, en vanvittig vakker by, og leder Stortingets OSSE-delegasjon til den årlige vinterforsamlinga for parlamentarikere. Imens tikker nyhetene inn. “Gotta keep It Flowing” av Peevish Penfriend er med i kortfilmen “Ella” som fikk juryens spesialpris i Clermont-Ferrand. Det er arti.

En som ikke bør keep it flowin’ er Aps Raymond Johansen, som i dag blir satt godt på plass av både partifeller og undertegnede. Bakgrunnen er Johansens utspill i gårsdagens VG om konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

I november i fjor sa Johansen at om en starter en konsekvensutredning, er det med et ønske og en intensjon om å ville drive oljevirksomhet. Det sier egentlig seg selv. Men nå har pipa fått en annen lyd, og det virker nesten som om han mener at konsekevensutredning (altså første skritt i åpningsprosessen) må til for at lokalsamfunnene skal bli hørt (!). Dette går ikke. Det er ikke Raymond Johansen som kan endre premissene for debatt om oljeboring som det passer ham. Det gleder meg at mange Ap-politikere i dag setter Johansen på plass, og at ikke SV ble alene om å reagere.

Denne skal vi nemlig vinne.

Reaksjonene har vært mange på Aksel Hagens gode utspill om at skolearbeid bør gjøres på skolen, med god faglig oppfølging. Og forutsigbart nok har Høyre svart med sin sedvanlige latterliggjøring.

Som respons til at SV ønsker mer leksehjelp på skolen (slik at alle får en god oppfølging), og mindre vekt på hjemmearbeid, svarer Høyres alltid like karismatiske skolebyråd i Oslo Torgeir Ødegaard at “SV vil ha en tant-og-fjas-skole”.

Hva mener Ødegaard med dette? Har man en “tant og fjas”-jobb om man ikke tar den med hjem?

Figuren dere ser her er fra TIMSS-undersøkelsen som viser at norske lærere bruker minst tid i hele OECD-området på oppfølging av lekser, mens de gir mye mer lekser enn mange andre land. Vil det være “tant og fjas” å sørge for bedre oppfølging og mindre lekser i volum?

Min kollega Aksel Hagen har vist til Marte Rønnings SSB-forskning som viser at elever med ressurssterk bakgrunn gjør det bedre når de får lekser, mens elever fra mindre ressurssterke hjem gjør det dårligere.

Problemet til de borgerlige partiene er at de velger å ikke forholde seg til kunnskapen. De plukker kun fra OECD-statistikker som kan passe inn i deres egen agenda, mens fokus på læringsutbytte for alle elever, ikke bare de som var skoleflinke (som meg selv, jeg var heldig) er “tant og fjas”, “lekeskole” o.l. Hvordan kan fokus på mer oppfølging og å se til at alle gjør arbeidet sitt være “tant og fjas”?

Høyre blir fryktelig usikre og henfaller til lett klovneri når de konfronteres med vår politikk. Det er et svært godt tegn. Krf-skolebyråd i Bergen Filip Ryggs stråmannparade der det framstilles som om SV vil frata foreldre all kontakt med skolen er like useriøs, og lover like godt for vårt forslag. Høyresidas “kunnskaps”-retorikk vakler når høyresida selv overser kunnskapen for å forsvare de “gode, gamle leksene”.

Den fremste eksponenten for “tant og fjas” så langt i denne debatten er Ødegaard selv.

Anbefalt lesning: Sigve Indregards “Lekser: Ingen løsning”.