Rektoren på Åsveien skoles uttalelser, der skolen forklarer avlysninga av et besøk til byens synagoge med at det har oppstått såkalt “aggresjon mot jødene og Israel” blant skolens 6. klassinger, er så langt over streken som det er mulig å komme, og ille i så mange lag at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Omtalen av “jødene og Israel” i bestemt form som om Trondheims jøder og Israels militærpolitikk er uadskillelige størrelser, og som om jøder i Trondheim er en sosial og politisk enhet, er rystende. Jeg kan knapt komme på et bedre tidspunkt å sende sine elever i synagogen for å lære om Holocaust av Julius Paltiels enke, enn om det er “aggresjon” mot jøder i en klasse bestående av 11 år gamle barn. Jeg fordømmer en sånn retorikk.

Dette må vi forstå. For kampen mot Israels okkupasjon og undertrykking, er ikke noen av Trondheims jøder vedkommende. Jeg blir kvalm når Rita Abrahamsen, styreleder for det Mosaiske Trossamfunn, blir avkrevd en mening om Israels krig, fordi hun er jøde. Da har vi ingenting lært, og da besitter vi ikke større moralsk autoritet enn undertrykkerne. Vi blir tvert i mot undertrykkere selv. Åsveien skole bør beklage til byens jøder og det Mosaiske Trossamfunn. Kommunaldirektør Jorid Midtlyng bør sette skapet på plass overfor skolens ledelse.