1En løsning basert på bombing av sivile

Regjeringen i Sri Lanka driver en grusom krigføring når de nå går til brutale angrep og fanger flere hundre tusen sivile i kryssilden. Nå er 250 000 mennesker på flukt. Svært lite mat og forsyninger slipper inn til ofrene, og det ser ikke ut til å plage styresmaktene i Sri Lanka nevneverdig mens de fortsetter angrepene mot LTTE. En «løsning» basert på regjeringshærens overveldende vold vil føre til en ulevelig situasjon for landets tamiler. Nå går det mot internering av hundretusenvis av flyktninger i lang tid.

Samtidig er det mye vi ikke får vite om volden. Journalister er under hardt press i landet og tidligere denne måneden ble den profilerte krigsmotstanderen og journalisten Lasantha Wickrematunge myrdet. Minst 14 journalister er blitt drept siden 2006, mens mange er blitt torturert og «forsvunnet» mens de har vært i politiets varetekt.

Nå må den norske regjeringa fordømme Sri Lankas krigføring og samle støtte internasjonalt for diplomatiske reaksjoner mot Sri Lanka. En «løsning» basert på massedrap, angrep mot sykehus og ambulanser og flere hundre drepte så langt er ingen løsning. Norge må umiddelbart kreve en stans i krigen og kreve sikkerhet for den frie pressen som forteller verden om krigshandlingene! 5. februar blir det i Trondheim sentrum arrangert demonstrasjon for fred, i regi av Tamilsk Ungdom. Jeg oppfordrer alle til å delta og vise sin avsky mot krigshandlingene.

  1. Vegard Thise

    Hei igjen Snorre – dette er tydeligvis uken for kommentarer.

    Først og fremst, vi er alle bekymret for situasjonen for sivilbefolkningen på Sri Lanka, både de som blir utsatt for terrorangrep i/rundt Colombo og de som lever nordøst på Sri Lanka. Dette er dessverre ikke slik at dette er en ensidig konflikt, hvor det er svært enkelt å ta stilling.

    Fredsavtalen som Norge forhandlet fram la til grunn en føderal stat med stort indre selvstyre for de forskjellige regionene. Langt de fleste er enige om at dette var noe av det beste enn kunne håpe på i forhandlingene, og økonomien på Sri Lanka blomstret. LTTE, som hevder at de er det tamilske folkets eneste representant, valgte selv å holde det tamiliske folket (med vold) borte fra forrige presidentvalget. Resultatet ble at partiene som ønsket fred mistet flertallet (med svært knapp margin), og dagens regime kom til makten.

    Så kan man alltid diskutere hvem som først brøt våpenhvilen, LTTE eller regjeringen, men faktum er at ingen av partene på dette tidspunkt ønsket fred. Den Sri Lankiske regjeringen var avhengig av krig for å få folkelig oppslutning (nå støtter over 75% av befolkningen krigføringen), og ledelsen i LTTE var avhengig av krig for å holde på sin egen makt.

    LTTE er en gruppe som har styrt med jernhånd, og som ikke tolerer intern uenighet og flertallsstyre. Den Sri Lankiske regjeringen er fullstendig korrupt og mangler respekt for elementære demokratiske rettigheter, ganske så likt motparten. Begge parter er skyldig i krigsforbrytelser og opererer i strid med internasjonale konvensjoner,f.eks ved bruk av barnesoldater. Derfor mener jeg det er riktig å fordømme begge parter i konflikten, ikke bare den lankesiske regjeringen. Således blir det vanskelig å vise sin støtte til demonstrasjonene om dagen, når arrangørene kun ønsker å fordømme den ene av de to krigførende partene.

    Og, det virker som det er en utbredt oppfatning i Norge at dette er en konflikt mellom to ulike folkegrupper, men faktum er at lankesere og tamiler lever i fredelig sameksistens i de fleste deler av landet. Så, for å konkludere, fortsatt samarbeid med NGOs på Sri Lanka er av stor viktighet. Vi trenger aktivt samarbeid for å bygge opp lokal samfunn og organiasjoner som ikke er basert på kun å berike seg og sine, og det vil være helt riktig å fordømme begge parter i konflikten.

Skriv din kommentar