Tore O. Sandvik er i dag ute i Adressa med en skikkelig bredside mot partifellene som ønsker boikott av Israel, og avlegger også andre partier en visitt:

Snorre Valen er nå SVs førstekandidat fra Sør-Trøndelag, og bør tenke over rollen sin. Han vet Utenriksdepartementet har understreket at vedtak om boikott i fylkesting eller bystyre er ulovlig. Det må også han forholde seg til, istedenfor å håne utenriksministeren i den regjeringen han skal på Stortinget for å velge, som Aps «direktørsjikt» på bloggen sin.

Aah! Det klassiske trickset: «Velmenende», paternaliserende råd. Som om ikke folk har fått det med seg er jeg nå stortingskandidat for SV, og dermed gjelder nye regler.

(…)

Tore er så grei å forklare disse nye reglene for meg: Min jobb er å sørge for at Jonas Gahr Støre får fortsette som utenriksminister. Mest av alt skal jeg avstå fra å gjøre det samme som både Dagens Næringsliv, Dagbladet og Klassekampen har gjort i fire år, nemlig å identifisere et direktørsjikt i Arbeiderpartiets ledelse. Tores partifelle Thorbjørn Berntsen er også blant synderne her, som allerede i 2005 tok begrepet i bruk. Mon tro om Berntsen fikk samme «råd» fra Tore den gang?

Kan hende jeg er ung og naiv, men jeg trodde det var Jonas Gahr Støres egen jobb å skaffe seg taburetter, i og med at han selv er stortingskandidat. Min jobb er å drive valgkamp for SVs vedtatte program, der boikott av Israel inngår. Tore lever visst i en verden der norske sosialister skal drive valgkamp for høyresosialdemokrater. Hett tips Tore: Den praksisen tok slutt i 1961.

Ifølge Tores Dekret for vordende stortingsmend må jeg også forholde meg til Jonas Gahr Støres tolkning av eksisterende frihandelsregler og dermed slutte å mene noe om norske virkemidler i utenrikspolitikken. Dette er interessante vendinger fra en erklært nei-mann som på alle andre områder selv motsetter seg å la frihandelsdogmer begrense norsk og lokal sjølstyrerett i viktige politiske besluninger.

Tore: Folkeretten oppstår ved presedens. Jo fler land som legger seg på rygg for EUs direktiv (som du kjemper mot), eller IMFs strukturtilpasningsprogram, eller WTOs mål om likebehandling av selskaper og stater, jo mer folkerettstridig blir det å kjempe mot denne utviklinga. Mange argumenterer for at Norges krav på enorme havområder og andre territorier er folkerettsstridig. Det hindrer oss ikke i å ha en svært offensiv nordområdepolitikk. Mange mener det strider med folkeretten å gå til krig uten FN-mandat (det er faktisk i strid med charteret), men det hindret oss ikke i å gå til bombeangrep på Jugoslavia og Afghanistan. At Utenriksdepartementet i en gitt politisk situasjon konkluderer med at norske frihandelsforpliktelser veier tyngre enn norske lokalsamfunns ønske om å boikotte Israel (slik som Sør-Afrika, 20 år tidligere), er en politisk avveining og bør ikke overraske noen. Og da har jeg ikke en gang nevnt at en av Norges fremste eksperter på feltet, Peter Ørebech (som UD i sitt brev ikke en gang klarte å stave riktig), mener frihandelsavtalen faktisk åpner for politisk motivert boikott.

Kanskje er det Tore O. Sandvik som selv bør tenke over sin rolle? Da han stemte mot Sør-Trøndelags boikott i fylkestinget var det ikke jussen som var utslagsgivende. Det var tvert i mot vissheten om at dette ville møte hard motstand i partiets eget direktørsjikt. Tore valgte selv å nedkjempe et flertallsvedtak i sitt eget fylkesting, uten å engang prøve lovligheten av vedtaket. Det kler fylkesordføreren dårlig å gå ut i forsvar for en Arbeiderpartipolitiker hvis største prosjekt til nå har vært stabssjefsjobben i Stoltenberg I, der masseprivatisering av offentlig industri og laissez-faire-politikk og anbudsiver var sentrale element (med påfølgende katastrofalt valgresultat). Tore må gjerne fortsette å kjempe mot flertallet i sitt eget lokallag, men da får han holde seg til Obamismer om dialog og håp, uten å ty til billige og belærende tricks som han selv går i spinn av når han utsettes for dem fra EU-tilhengere.

Tores nyvunne tiltro til Jonas Gahr Støres sublime kompetanse på juridiske  spørsmål i frihandels- og liberaliseringsspørsmål skal være morsomme å ha i bakhodet neste gang Tore selv stille seg på barrikadene mot et nytt EU-pålegg som i følge direktør-AP er «helt uunngåelig». Hør glasset single!