19Ett døgn – gode forslag?
I går var jeg i P2s Kulturnytt i debatt om framtidige distribusjonsformer for musikk, som en oppføging til Bård Vegar Solhjells utspill forrige uke. Personlig er jeg av den oppfatning at musikkindustrien i stor grad har seg sjøl å takke for uføret de nå befinner seg i. Teknologisk utvikling krever omstilling, og i stedet for å ruge på et distribusjonsformat med en hel haug fordyrende legg, kunne bransjen for lengst omstilt seg i stedet for å gi Apple tilnærmet monopol på salg av digitale musikkfiler, med langt dårligere betingelser for artistene enn det som ellers kunne vært oppnådd.
Ifpi er i så måte blant de minst konstruktive i denne debatten, og folk som er yngre enn meg ler av den ynkelige Piracy Kills Music-videoen der det nærmest hevdes at musikkvideoene blir kortere på grunn av reduserte studiobudsjett. “Det blir færre nye artister, fordi selskapene ikke har råd til å satse”, sies det i videoen, i en tid der komiskiva “Glammunition” fra vokalisten i Wig Wam har reklameflate i beste sendetid. Uh huh.
I Kulturnytt debatterte jeg med Trond Lode fra Senterpartiet. Det ble en hyggelig affære, der vi var saktens enige om hovedtrekkene, og litt uenige om konkrete virkemidler. Men det er bare bra – vi trenger en ordentlig debatt om hva slags plattformer som skal gjøre det mulig å leve av å utgi musikk også om 20-30 år.
Under ser dere et råutkast til uttalelse fra SVs landsmøte. Fristen for å sende inn forslag går ut om ett døgn. Jeg vil herved invitere musikere, nerde-Norge og alle interesserte til å gi innspill, slakt og ros til utkastet og ikke minst: Konkrete forslag til ordninger som kombinerer behovet for god tilgang til digital musikk med gode kompensasjonsordninger for artistene.
Frist er torsdag 26. februar kl. 09:00
(Ifpi må gjerne også komme med innspill, men om de har tenkt å anklage også meg for å ville bryte norsk lov kan de heller ta seg en bolle eller dra på retro-treff i den lokale LP-klubben. Med Ifpis entusiasme for omstilling hadde vi vært heldige om hesteavlerne noen gang hadde tillatt motoren – og hadde Ifpi representert de lokale spellemennene ved forrige århundreskifte hadde radioen fått en tøff tørn.)
Legg innspill i dette kommentarfeltet eller send til: snorre.valen@sv.no
Teknologisk utvikling har alltid hatt betydning for hvordan musikk oppfattes og omsettes. Både radioen, grammofonen og opptakbare kassetter skapte i sin tid furore, og medførte stor omstilling i musikkindustrien. Men i ettertid kan vi alle se at endringene var til det bedre. Selv om digitale medier skaper en utfordring i sitt endeløse potensial for fri distribusjon, innebærer dette også muligheter.
Det fysiske musikkmediet CDen representerer er en døende plattform for den store massen av musikkproduksjon. Akkurat som LP-platen har gått fra å være hovedredskapet for musikkdistribusjon til å bli et nisjeprodukt, vil CDen også ha en slik utvikling i åra framover. Dagens yngre generasjoner er ikke i nærheten av å kjøpe CDer i et slikt omfang som andre har gjort tidligere uten at de av den grunn hører noe mindre på musikk. Derfor er det helt avgjørende at det tas initiativ og utarbeides løsninger for omsetning av musikk som også gjør det mulig å leve av musikkutgivelser også i framtida.
Digitale plattformer for musikk har et enormt potensial i den forstand at det medfører helt minimale distribusjonskostnader. Mens både trykkeri, transportører, platebutikk og distribusjonsselskap skal ha betalt for hver CD som selges, kan inntektene av digitalt distribuert musikk i mye større grad tilfalle artisten og utgiveren. Slik kan mer av kaka gå til artistene enn i dag.
Musikkindustrien har et ansvar for å sørge for at de lovlige plattformene for musikkdistribusjon er de beste. Opptakskassetten solgte mindre i det CDen ble allemannseie. Hjemmekopiering av VHS-kassetter forsvant med DVD. Internett byr på store utfordringer i vårt syn på hva en låt eller et album egentlig er, men byr på uante muligheter om man griper sjansen. Dette må det offentlige legge til rette for.
SV vil utrede muligheten for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig, i kombinasjon med en lisensavgiftsløsning for betaling til rettighetshaverne. På sikt bør også andre medietyper utredes.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å utrede ulike ordninger for digital distribusjon av musikk hvor artistene får betalt. Blant disse vil vi særlig se på bredbåndsavgift, finansiering over skatteseddelen, avgift knyttet til innkjøp av lagringsmedia og en nasjonal musikkbank som annenhåndstilbydere (som spotify) betaler for tilgang til.
Geir
February 25th, 2009
bredbåndsavgift for de som benytter nett til musikknedlasting er en grei løsning, men kun for de som faktisk laster ned. dette vil da virke urettferdig for de som ikke laster ned musikk overhodet. Hva med for eksempel en mullighet for å filtrere torrentfiler fra kjente nettsteder , for å registrere artist/album til statistikk for å utregne kompensasjon som gis til rettighetshaverne? vil nok føre til en del tekniske omveltninger hos nettleverandører, men det er verdt en tanke.
Geir
February 25th, 2009
som en kommentar til mitt eget innlegg:
“…for å utregne kompensasjon som gis til rettighetshaverne?” skulle vært “…for å utregne kompensasjon som gis til rettighetshaverne direkte fra nettleverandør?”
Terje Vullum
February 25th, 2009
Jeg er i utgangspunktet positiv til en bredbåndsavgift og den kan godt være lik for alle. Hvis bredbåndsavgift betyr at jeg kan laste ned alt jeg ønsker via fildelingsnettverk, samtidig som artist/filmselskap/regissør/låtskriver/etc får betalt, er det bra. Lik avgift for alle er ikke noe problem slik jeg ser det. Nrk-lisensen er jo samme uansett hvor mye/lite tv du ser. Veiavgiften varierer ikke etter hvor mye du kjører.
Man kan ha en avgift på alle bredbåndsabonnement og så la organisasjoner som feks tono etc fordele pengene til artister/låtskrivere basert på nedlastingstall. Leste et eller annet sted ((husker ikke hvor eller hvem som sa det dessverre) at fordelingen kan baseres på nedlastinger, men at den ikke bør være 1 til 1. Dvs hvis DumDumBoys har tusen nedlastinger og Kaizers én, bør ikke DDB få tusen ganger mere penger, men kanskje ti. Synes det var en god idé.
Det finnes allerede noen rimelig gode alternativer til ulovlig musikknedlasting. Personlig laster jeg kun ned musikk uten å betale for det, når jeg ikke finner det jeg leter etter på eMusic. (eMusic benytter en abonnementsordning på ca 10$mnd for et visst antall låter). Utfordringen for slike sjapper i dag er rettighetsproblematikk. Mange låter kan jeg ikke laste ned fordi de kun er tilgjengelig i USA. Det er helt høl i hue, og et problem som ikke finnes på fildelingsnettverk.
En mulig konsekvens av en bredbåndsavgift med påfølgende avkriminalisering av fildeling er da at man risikererer å ødelegge forretningsgrunnlaget for digitale platesjapper. Heldigvis er vi på vei bort fra DRM så jeg som kunde eier faktisk det jeg kjøper, men hvem gidder å bruke iTunes når man fullt lovlig kan fildele gratis? Om det gjør noe at digitale platesjapper forsvinner? Tjaa, jeg veit ikke.
elvis bling laden
February 25th, 2009
Jeg veit ikke om jeg har så stor tro på quickfix’er som ordner _hele_ problematikken i èn fei. Akkuratt nå sitter jeg å hører på den nye Tommy Tee-skiva på Spotify, som i mine ører er det mest lovende prosjektet toppene i musikkbransjen ser ut til å være positive til. Det funker fint for meg når jeg sitter hjemme. Men selvfølgelig; det er jo ikke gitt at det blir inntekter som kan konkurrere med tidligere inntekter.
Musikkbransjen i Norge er ikke stor. Den er svært liten. Samtidig er musikkbransjen viktig for å produsere god norsk musikk. Musikk er ikke en uviktig liten kunstform, men sentralt for sjølvfølelse og øvrige kunstformer, flerkulturell dialog, og en masse sånne greier som vi alle er for.
Noen løse forslag:
Innkjøpsordninga på Biblioteket. Kan biblioteket kjøpe inn innspillinger av album uten å nødvendighvis kjøpe inn fysiske CD’er, for utlån på web i MP3 format? Kan det gies penger til dette formål, og kanskje settes ned en skikkelig innkjøpspolitikk?
Legalisering av piratkopieringsnettverk forutsatt skikkelig statistikk. statistikk kan føre til hitlister, og det kan bli lettere å måle popularitet (som er nyttig for musikkbransjen) og for å fordele midler.
Det samme vil kunne gjelde for komersielle nettverk som myspace og sånnt. Her havner jo alle (reklame) penga tilbake i multinasjonale selskaper, sjølv om det sikkert ikke er snakk om store summen per sang.
Støtte til lydstudioer for utført arbeid. Jeg ønsker meg noe som ikke _fullt_ betaler utgifter, men som kan betale _litt_ av arbeidet. kanskje en prosent eller noe? Dette for å holde studioene i gang, for det er ett av de omerådene det er vanskelig å betale uten kalkulerte inntekter fra platesalg. her er det fare for at mye kompetanse går tapt, og som det er viktig å beholde.
Forslag til politiske prinsipper:
1) Artister, teknikere, musikere og øvrige bransjefolk bør få betalt for jobben sin. Yrket (ene) bør annerkjennes som fullverdige yrker på linje med lærere, biblotekarer og skuespillere. Norge er rikt nok til å holde seg med et sjikt av profesjonelle musikere.
2) Musikk bør være fritt og universellt tilgjengelig for forbruker.
3) Norsk musikkpolitikk i fildelingstider bør ha som formål å _styrke_ økonomien i den norske musikkbransjen, ikke å svekke den.
Det er jo heller ikke sånn at det er opp til politikerne å bestemme alt dette. Mye av dagens ordninger er blitt til i forholdet mellom politikk (NRK, bibliotekene og selvfølgelig lovverket), organisasjonene, (TONO, IFPI, og musikerorganisasjonene) artister og selskapene.
Jeg irriterer meg blandt annet over at musikkvideoer ikke fører til TONO-utbetalinger, spesielt når det gjelder Svisj og sånnt noe, som _kunne_ generert en del midler til musikere. Dessuten at pod-castene på NRK ikke har musikk. Men kan ikke avgjøres uten at TONO er involvert.
Større norskprosent på NRK. Dette kan godt bestemmes politisk. Eventuellt man kan gjøre politikken omvendt, type ikke mer enn 30% musikk fra ett land. Det ville svekke amerikansk musikk over radioen, men styrke norsk, svensk, jamaicansk, pakistansk og svahilisk musikk. Bra!
Leo Valen
February 25th, 2009
Det idéelle er kanskje et statlig nettbasert bibliotek hvor musikk, film og bøker er fritt tilgjengelige, og hvor antall nedlastinger eller visninger logges slik at artistene kan tildeles et rettferdig vederlag basert på en vektet modell.
På en annen side er ikke et slikt bibliotek i seg selv utfyllende. Det er ingen garanti for at biblioteket vil kunne fungere tilfredsstillende for alle. Folk vil gjerne fortsatt ha mulighet til å sende filer til hverandre eller bruke bittorrent, etc.
Jeg tror nøkkelen ligger i å utforme et lovverk som legger opp til at forskjellige modeller kan prøves ut og eksistere om hverandre, uten å nødvendigvis diktere hvordan modellen skal være. For å bruke musikkbransjen som eksempel har i praksis plateselskapene i dag monopol på eksemplarframstilling. På rettighetsforvaltning er det TONO som har monopol, selv om det er en udemokratisk og arkaisk bedrift som fortsatt bare tar imot innrapporteringer på papir. Per idag er Åndsverksloven skreddersydd for TONO og en platebransje som ikke har tenkt gjennom forretningsmodellen sin siden LP-en ble introdusert, og som bruker betydelige ressurser på å forsvare en uhensiktsmessig modell som gjør en stor andel av befolkningen til lovbrytere.
Åndsverksloven bør gjøre det mulig for enhver å dele ethvert offentliggjort verk. For å sikre at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon for arbeidet, må det stilles krav om at deling og distribusjon rapporteres til en statlig etat som har ansvar for utbetaling av vederlag. Det bør være mulig å rapportere eksemplarframstilling både gjennom skjema og gjennom integrasjon med web-applikasjoner som bittorrent-trackere og iTunes. Hvis det eneste som skulle til for å renvaske Pirate Bay var å sende en melding til en statlig etat per nedlasting, ville det neppe tatt lang tid før både de og veldig mange andre gråsone-aktører ble lovlige.
Tony Jacobsen
February 25th, 2009
Hva med å sette inn en felles kode for alle studio software. Slik at alle låter som blir lagret i de forskjellige studio programmene får utdelt en automatisk kode. Denne koden registreres hver gang låta blir spilt kommersielt online.
Alle som vil ha tak i musikken betaler et vederlag som går til en kasse. Fra denne kassen avler komponist/medvirkende til inntekt. Album og singler til artist/band blir lagt ut, og for hvert nedlastede stykke får komponist/medvirkende en slant med penger.
Det som da generer mest penger er da evt. nisje markedet vinyl eller å generere radio spilling.
Dette er en ide. Det finnes sikkert mange løsninger på dette uten at nedlaster skal kriminaliseres.
Jeg er musiker selv og ser helst at de som laster ned skal få valgfrihet. Tross alt er det høy konnkuranse og moderne tider. Så CD kan man se som en gammeldags dings.
Det å gi de som laster ned frihet til å velge selv, er også noe man kan dra nytte av.
F.eks. man kan stemme fram band på forskjellige scener, stemme frem låt på riksradio.
Uendelig med muligheter her:-)
Jon Skivenes
February 26th, 2009
Det er godt å se at SV viser gangsyn i denne debatten. Beskrivelsen av problemstillingen rundt BT og digital distribusjon er gjennomtenkt, men på det nåværende tidspunkt kan det virke det mer hensiktsmessig å diskutere kriteriene for hva som ønskes oppnådd, og ikke kaste seg over konkrete løsningsforslag før en har staket ut kursen.
Det er flere parter som har interesser i denne debatten: Publikum vil ha tilgang. Artistene vil betales. Teknologene vil forbedre. Samfunnet ønsker å opprettholde musikkens kulturelle verdi. Plateselskapene? De ønsker kun å overleve. Som hesteavlere i en motorisert verden.
For å vinne kampen om kundene i en digital verden må artister og rettighetsinnehavere klare å være den beste tilbyderen av sitt eget innhold. De må aktivt utforske de nye muligheter digital distribusjon gir, for å skape nye produkter, nye måter å nå publikum på, for å finne nye inntektskilder. Noe som gir publikum et forbedret produkt. Men i stedet for å brette opp armene, har den stagnerte musikkbransjen som kjent satt advokatene sine etter de som våger å tenke nytt, de som tør å utfordre bransjens hegemoni.
Siden bransjen har meldt pass er det utfordrerne som må gis plass til å vokse. Både blant artister og teknologer. At innovasjon er langt mer innbringende enn stagnasjon viser senere tids lanseringer fra blant annet NIN og Radiohead. Tjenester som Spotify, eMusic, Last.fm, og Pandora er med på å antyde hvem som blir premissleverandør for nye måter å oppleve musikk på i tiden som kommer, og hvordan de tradisjonelle plateselskapene med sine fordums plastdisker får en stadig mindre plass i det digitale musikalske økosystem.
Det er derfor viktig at de løsningsforslagene som nå legges frem i størst mulig grad stimulerer til denne nyvinningen, gjennom lovendringer, avgifter og praktiske tiltak, og ikke bare blir et lite plaster på såret, slik kassettavgiften i sin tid ble opprettet for å demme opp for privat kopiering. I dag står vi overfor en langt mer fundamental endring av måten musikk tilbys og oppleves på, noe som vil påvirke hele næringskjeden for produksjon og distribusjon av musikk.
Et løsningsforslag må derfor gjenspeile denne endringen, ved å etterstrebe at artistene får betalt for en tjeneste, ikke kompensert for et tap.
Skattefinansiert kompensasjon til artister blir fort defensiv og stagnert. Målet bør ikke være en statssubsidiert musikkbransje eller kunstnerlønn til Bjørn Eidsvåg. En mer offensiv distribusjonspolitikk vil bruke ressursene på å støtte utviklingen av det neste prosjektet. Ikke på tapt omsetning på det forrige.
Målet bør være å legge grunnlaget for at Norge kan bli et foregangsland for digital distribusjon, slik at den neste Spotify kan springe ut fra Grünerløkka eller Majorstua, dersom Norge får en offensiv politikk som prioriterer aktiv fødselshjelp fremfor krykke.
Både artister og tekniske innovatører bør stimuleres til å eksperimentere både kreativt og markedsmessig, på en måte som forbedrer tilbudet, og demokratiserer distribusjonsplaftformen. For til syvende og sist handler dette om retten til å ytre seg gjennom digitale kanaler, ikke bare retten til å konsumere utrykket.
Seb @ Blaatt.com
February 26th, 2009
Dette er en viktig debatt, da man i realiteten har en svært stor del av befolkningen (og en klar majoritet blant de unge) som er lovbrytere i dagens lovverk. Det virker ikke på meg som om hverken plate/film-bransjen har noen teknisk innsikt, sammen med andre som mener at det bare er å vidreføre det vi har i dag, og evt gi etter for bransjens krav. Jeg mener at SVs inntog i denne saken er svært mye mer konstruktivt enn den debatten som blir ført andre steder, og jeg ønsker lykke til.
Ronny Kjelsberg
February 26th, 2009
Jeg vet det har gått over et døgn, men jeg har hatt fylkesting. Jeg har forøvrig mer eller mindre løse tanker om saken her: http://venstresida.net/?q=rss.xml
Om det er løsningene som er mest interessante, kommer de mot slutten.
Ida
February 26th, 2009
For å være ærlig ser jeg ikke helt forskjellen på fildeling og lån av bøker på biblioteket. Jeg tror plateselskapene må innse at deres dager snart er talt. Personlig har jeg oppdaget mye mer ny musikk etter at jeg tok fatt på ulovlig nedlasting enn før, noe som har resultert i at jeg har kjøpt både plater og konsertbilletter jeg ikke ville tenkt på å kjøpe om det ikke hadde vært for pirate bay. Jeg tror også mange av de “nye”, kjente bandene fra små uavhengige plateselskaper har fildeling og takke for at de blir kjente, selger plater og blir booket til konserter og store festivaler. De som taper mest på fildeling er de største plateselskapene og de driter jeg i uansett fordi de gir ut musikk jeg ikke gidder å høre.
Simon Souyris Strumse (SUs IT-politiske gruppe)
February 26th, 2009
Siden vi egenltig har 18 døgn til gode… kommer jeg med et lengre innspill nå.
Som Snorre påpeker: De digitale mediene er på mange måter en fordel for artistene, da de er med på å spre musikken deres bredere enn før og øke både poppulariteten, inntekter fra diverse avgifter komersielle kanaler må bruke for å kringkaste musikken og konsertmulighetene.
Problemet slik jeg ser det er at musikere (jeg tar utgangspunkt i at musikk er hovedformen vi snakker om her, men at mye er overførbart til andre digitale kunstformer) har behov for en trygghet i produksjonsstadiet, altså platebudsjetter, og at det er en investering hvor platebransjen i dag spiller en viktig rolle. Det er også der artistene får merke at skoen trykker når det nå går dårligere med platebransjen. Det er vanskeligere å få budsjetter til studioinnspilling.
Det er her staten bør komme inn og spille en rolle nå. Jeg er enig i at det ikke er et poeng at all musikk skal strømlinjeformes inn i en kanal, men jeg tror staten kan stille opp som et supplement til de stadig mindre generøse budsjettene fra industrien… og gradvis vil det antageligvis også ta over.
IT-utvalget i SU har lenge diskutert en modell for hvordan staten bør bygge opp en slik tilskudsordning, og selv om vi ikke har ferdig konkludert, skal jeg prøve å presentere noen av rammene her.
Kjerneideen er at staten gjennom statsbudsjettet bevilger penger til et fond som skal gi artister innspillings og produksjonsbudsjetter. Et sett med kriterier bestemmer hvem som får tildelinger og hvor store budsjettene er, men hovedkriteriet for alle er at de må lisensiere musikken sin gjennom en valgfri Creative Commons lisens eller andre lisenser som tillater ikke-komersiell deling og kopiering av musikken. På denne måten trenger man ikke engang å endre dagens lovverk for å gjøre fildeling av denne musikken lovlig. Musikerne beholder dessuten alle andre rettigheter over åndsverket sitt med mindre de ikke ønsker å gi eksplisitt tillatelse til at andre kan mikse og endre på verket gjennom en av CC lisensene som tillater det.
Dette er grunnideen. Vi har også skissert forslag til forskjellige inntektsmuligheter til kulturfondet utenom bevilgninger i statsbudsjettet, og forskjellige inntektskilder til artistene utenom bevilgninger fra statsbudsjettet. En forutsetning vi går ut ifra er jo at de beholde de samme inntektene som i dag utenom fra platesalget (som uansett utgjør en marginal del av musikernes inntekter).
Jeg vil gjerne høre flere forslag til inntekter til “kulturfondet” og inntekter til artister rundt denne modellen, også lurer jeg på, Snorre, hvis det er noe enighet om dette kunne kanskje et avsnitt med noenlunde samme innhold som i “kjerneideen er at staten…”-avsnittet tas med i uttalelsen som et helt konkret forslag til hvordan den statlige støtten kan legges opp. Akkurat nå er den ganske vag.
Leo Valen
February 26th, 2009
«Skattefinansiert kompensasjon til artister blir fort defensiv og stagnert. Målet bør ikke være en statssubsidiert musikkbransje eller kunstnerlønn til Bjørn Eidsvåg.»
Jeg ser ikke den helt store forskjellen mellom at staten utbetaler vederlag og at TONO og platebransjen gjør det, bortsett fra at et fordyrende mellomledd blir eliminert.
Tverrbitt
February 27th, 2009
Hva legges i “ikke-kommersiel fildeling?”
Dersom den såkalte fildelingen foregår i form av et byttehandelsmarked, er det vel ikke ikke-kommersielt?
Simon Souyris Strumse
February 28th, 2009
Hvis du sjekker CreativeCommons.no så har de lisenser som tillater både komersiell og ikke komersiell bruk av filene. Ikke komersiell er all kopiering og deling mellom privatpersoner. Komersiell bruk er i radio, tv, utesteder og annet som i dag blir belastet med TONO-avgift og når noen andre bruker åndsverket ditt for å tjene penger.
Det ble litt kronglete, men slik forstår ihvertfall jeg skillet.
Fri Nedlasting Mot Flat Avgift
March 2nd, 2009
På Isle of Man kan man snart laste ned alt man vil av musikk, gratis og lovlig mot en flat avgift på ett pund i måneden… Kunne vi ikke ha prøvd det samme i Norge?
“Inside the Isle of Man’s £1/month unlimited music plan
The Isle of Man is going to try an audacious plan that would charge its citizens a small, flat fee for each connection in return for granting them legitimate access to music files, wherever they may be found. The plan would also see ISPs become the gateway to value-added music services.”
Les resten av artikkelen her:
http://arstechnica.com/media/news/2009/02/inside-the-isle-of-mans-1month-unlimited-music-plan.ars
-SorteBill
Simon
March 3rd, 2009
Jeg tror dessverre ikke flat avgift, selv på en tier, er noen god idé… Hvis man skal ha en avgift for de som laster ned musikken er man nødt til å kontrollere den nedlastede musikken på en eller annen måte etterpå. Sett at noen for eksempel laster ned all musikken fra den avgiftsbelagte offentlige fildelinsserveren for ett pund, også deler den videre gratis… Hvis man vil beholde noe av kontrollen da er man nødt til å prøve seg med DRM e.l.
Den eneste måten å unngå det problemet på er at den offentlige distribusjonskanalen også er den beste på pris, dvs. gratis. Da er det verken noen vits i, eller et problem, om andre deler musikke videre fremfor å bruke torrentfilene som ble laget av originaldistributøren.