9Fildeling på landsmøte
Nå er jeg på SVs landsmøte, og det er rett og slett knall (og det i Bergen!). En av de store debattene er fildelingsdebatten – og reaksjonene står i kø. Jeg har visst i særdeleshet hisset på meg Dig Music, og det får jeg ta til etteretning. Jeg anbefaler likevel Dig Music å lese den ferdige uttalelsen vi vedtar denne helga – jeg føler meg nemlig ganske trygg på at dette er et forslag som både uavhengige selskaper, artister og storbransje kan være med på.
Jeg anbefaler å lese det ovennevnte blogginnlegget. Det sier nemlig noe viktig.
Musikkbransjen har vært i kontinuerlig forandring i mange år. Det eneste som ikke ser ut til å forandre seg er den allmenne oppfatningen av oss.
…skrives det etter en heller fyldig oppsummering av tiltakene som blir gjort for bedre digital distribusjon av musikk. Men hva annet kan dette skyldes enn platebransjens egne kampanjer? Platerselskapers omdømme kan ikke SV ta ansvar for. Men vi kan foreslå politikk som gjør musikk til en inntektskilde også i framtida, i møte med en generasjon som ikke kjøper CDer, og som nok ikke lar seg tvinge til å gjøre det.
Jeg tror ikke vi er så langt fra hverandre, jeg tror bare retorikken er tilspissende. Dette har jeg bidratt til sjøl (og tar sjølkritikk for det), men samtidig må også platebransjen være villig til å innse at pekefinger-kampen er tapt. Industrien taper noe mye viktigere enn omsetninga, nemlig omdømmet sitt på sikt. Fra å være The Industry of Cool på 70-tallet har platebransjen gått til å være den sure onkelen, i manges øyne. For å beskytte inntektene sine er platebransjen satt i en vanskelig og defensiv posisjon, der man nesten oppfattes som bakstreversk og surpomp uansett. Imens fortsetter en utvikling som gjør det vanskeligere å leve av musikk jo lenger tida går. Det er ikke ille for meg, som er amatørmusiker som har det arti med band på fritida, men det er svært alvorlig for de svært mange profesjonelle musikerne i Norge.
Dig Music er sint på SV – men hvorfor det? Vi vil jo denne helga vedta en politikk som vil sikre artister et livsgrunnlag også i framtida. Teit populisme er det Venstre og Rød Ungdom som står for i denne saken. Jeg lover både mer konstruktive sleivformuleringer – og et politisk initiativ som kan bidra til å løse fildelingsfloken. Det tror jeg nemlig verken bransje eller pirater kan klare alene.
Flere saker står i kø på landsmøtet - skatt, boligpolitikk, klima…og klokka tikker. Det er 80 talere igjen på lista i kveld… mer rapport i morra!
Major P.
March 19th, 2009
Hvorfor skal man betale skatt for lagringsmedier som ikke brukes til å lagre musikk?
Hvorfor skal man betale skatt for internettlinjer som ikke brukes til å overføre musikk?
Hvorfor skal man skattlegge alle for at noen få skal kunne la være å betale musikeren?
Hvorfor skal noen kunne snyte musikere som produserer og lever av det de produserer?
Dette som dere i SV prøver å innføre er skatt på produksjon og utstyr, og det er urettferdig.
Fjern gjerne lovverket som kriminaliserer privatpersoner, men ikke innfør SKATT på KJØP av lagringsmedier og BRUK av kommunikasjonslinjer.
Hvis jeg vil høre et album og vil støtte musikere, så kjøper jeg plata.
Hvis musikeren i tillegg skal skattlegges for å bruke internett-tilknytningen sin og for å kunne lagre musikk som musikeren selv har produsert, så er det dypt urettferdig.
Svikerne
March 19th, 2009
Bare å legge ned hele Sv, det er det største søppel partiet i norge.
Kalle Kra
March 19th, 2009
Enig med Major P.
Har selv lastet ned en masse musikk – etter å ha betalt for den selvsagt (iTunes)
Alle som har stjælt – hvorfor skal de bare kunne fortsette mens jeg skal måtte betale for de tok også, via skatteseddelen (eller lignende ordninger)?
Er det slik at dersom bare mange nok viser vilje til “å ta for seg” så kommer Norske Politikere dem i møte med åpne hender og et underfundig smil om leppene.
Vil vi kunne ta bensin også etterhvert? – slik at de store stygge rike onklene i oljeselskapene “heldigvis” går konk?
Eller er det bare på Internett stjeling er ok fordi gutta er “coole”, eller driver ganske enkelt SV på en populistisk måte yngre stemmekveg frem mot valgurnene?
Kai Lofthus
March 20th, 2009
Vi får håpe på det beste, og også at samtalene med dere vil bli konstruktive, men du er eller har vært altfor negativ så langt og det er bra du ser det selv. Du burde lese mer billboard.biz enn dagbladet.no, eller snakke med oss i bransjen, så får du mer innsikt i hva som egentlig skjer.
Istedetfor å være fokusert på hvordan man skaper verdier i musikkbransjen har mange vært mer opptatt av å dele dem uten å se på konsekvensene for evnen vår til å ta risiko. For tre år siden var jeg så heldig å jobbe med sjefer som hadde råd til å ta risiko. Vi la for eksempel et tresifret beløp på bordet for en 50/50-avtale med en norsk artist; som fikk pengene til å kjøpe ut en mastertape. Vi tok også sjansen på noen få artister som ingen andre selskaper var interesserte i; en av dem ble svært suksessfull. Slik er det ikke lenger. Risikoviljen er på et absolutt minimum. Det kunne fortsatt ha fungert fint om enkelte opplastere ikke tilgjengeliggjorde musikk de ikke hadde spredningsrettigheter til.
Vi gjør veldig mye mer i musikkbransjen enn å be om at folk skal betale for musikk, men det er åpenbart at amygdalaen i hjernen til kritikerne våre henger seg mest opp i Piracy Kills Music. Man kan alltids diskutere utformingen på kampanjen, men det er ikke noe annerledes enn hva politikere bruker som argumentasjon for at vi skal betale skatt; om vi ikke gjør det, så går det utover fellesskapet. Musikkbransjen er også et fellesskap, mellom artister, fans, låtskrivere, produsenter, studiofolk, selskaper, forlag, radiostasjoner, TV, filmselskaper, aviser, bokforlag, osv. Det utgjør temmelig mange milliarder av kroner på verdensbasis. Vi er veldig spente på hvordan alle kan kompenseres på digitale inntekter.
Vi har gjort veldig mange flere ting som er kulere enn Piracy Kills Music-kampanjen, for eksempel signert artister som gjør folks liv mer verdifulle. Det tror jeg folk flest er i stand til å se uten at man skal slå politisk mynt på vår økonomiske situasjon. Men for all del, hvis dere har konkrete forslag som kan iverksettes her og nå uten utredninger som trekker ut i langdrag, så er det bare å komme med dem. Enn så lenge har dere finansministeren i regjeringen, så dere kan jo enkelt innføre samme moms på innspillinger (cder og digitale eks) som på bøker og konserter. Er det ikke merkelig at man skal betale 25% på å høre en låt på en lydbærer, mens man ikke gjør det på å lese om dem eller hører den på en konsert?
Det er forøvrig mange grunner til at det digitale musikkmarkedet ikke har utviklet seg så raskt som det burde, blant annet takket være en stor avstand mellom musikkforleggere/tekstforfattere/komponister (TONO-siden) og plateselskaper/artister. Det er derfor EU-kommisjonen intervenerte mot vederlagsbyråene i fjor. Uansett har det utviklet seg et betydelig digitalt musikkmarked, dessverre ikke i så stor grad i Norge (hvor digitalandelen er 10%) som i for eksempel USA (hvor digitalandelen er rett under 40%), som du/dere kan lese her: http://www.ifpi.org/content/section_resources/dmr2009.html. Men ansvaret for digitale musikktjenester kan ikke ligge noe annet sted enn hos platebutikker og andre kommersielle aktører. Det ville vært uholdbart om vi skulle kontrollert hele prosessen fra produksjon til salg.
Samtidig er det grenser for hvor offensive vi i selskapene kan være når kolleger sparkes pga skrantende økonomi, og vi er nødt til å være enda mer produktive og å jobbe sene kvelder uten å få lønnsøkning. For mange går det ut over helse og familieliv. Det er samtidig en morsom jobb, så vi har ikke klagd på det, men det er grenser for hvor motiverende det er å høre hele tiden at vi er så idiotiske, treige, inkompetente osv. Ikke klag så utrolig mye, men tenk heller på hva vi gjør for at artister og låtskrivere skal leve av det de kan best, og hva slags betydning det har for folk som liker musikk.
Anbefaler også å lese denne kronikken jeg skrev i Bergens Tidende forrige lørdag: http://digmusic.wordpress.com/2009/03/14/en-umusikalsk-dag-truer/
Rene
March 20th, 2009
Indianerne sa når folk ikke holdt seg til sannheten at de talte med to tunger.
Mat mat på skolene
Alle får barnehaveplass
SV er og blir ett lite komunistiisk parti med islev av sosialisme og har det kjente mottoet så juger du litt for meg så juger jeg litt for deg.
Og skatt er et fint lite ord som hvordan skatteleger vi Ola dum iuten att han skjønner det?
Renè
Ps Når finanskrisa kom var det plutselig BRUK OG KONSUMER fra KIristin juga
Eli
March 20th, 2009
Selv laster jeg ned musikk ulovlig, sikkert flere ganger i måneden (har ikke akkuratt oversikt). Allikevel har jeg siden 2004, bygd opp en cd-samling på 254 lovlig kjøpte cd-er/dvd-er/ep-er/singler/lp-er og bokser. Så fort det kommer en cd, laster jeg den ned, hører den, og kjøper den før eller siden. (sett at jeg liker den) En kan jo si at jeg betaler for nedlastingene mine, så fort jeg får råd til det.
Det jeg prøver å si er at vi som laster ned musikk fremstilles svært ensidig i denne saken. Jeg tror ikke vi kan stoppe den ulovlige nedlastingen, men jeg tror det er håp for å få lytterne til å forstå at musikerne trenger dem. Kanskje er det håpløs, og kanskje er jeg bare en naiv fjortis, men det funket ganske lett på meg. Lovlig nedlasting kan ikke sammenlignes med å kjøpe en fysisk cd med booklet og det hele.
Ronny Kjelsberg
March 20th, 2009
Hmm, Snorre… Jeg ser du skriver at “Teit populisme er det Venstre og Rød Ungdom som står for i denne saken.”
Er det bare et valgkampsleivspark, eller er det noe konkret du har i tankene? Man kan være enig og uenig i denne saken, men jeg kan ikke se at f.eks. hovedbudskapet til RU-lederen her er “teit populisme” http://sosialisme.no/nyheter/2009/03/nytid_artikkel_musikkbransjens_metoder/
Salg av enkelteksemplarer gir liten mening når teknologien har gjort selve begrepet “enkelteksemplar” meningsløst – det er du vel enig i? Da må vi finne andre finansieringsmetoder.
Leo Valen
March 24th, 2009
Så lenge det er mulig å laste ned filmer, serier og musikk gratis i bedre kvalitet enn det som er tilgjengelig gjennom vanlige kanaler er det ikke realistisk å «få bukt med» fildeling.
Lovverket må regulere forretningsmodellene, ikke omvendt. Per idag er lovverket et hinder både for både effektiv distribusjon og for rettighetshavernes inntekter. Rettighetshaverorganisasjonene har stor innflytelse på departementet og utformingen av lovverket, men i stedet for å bruke ressursene sine på å forsøke å fornye forretningsmodellene og påvirke lovgiverne på en slik måte at Åndsverksloven i større grad gjenspeiler virkeligheten for bransjen i dag, forsvarer de iherdig en arkaisk modell fra tiden da rettighetshaverorganisasjonene ble stiftet tidlig i forrige århundre.
Det er meningsløst å opprettholde et lovverk som gjør en stor del av befolkningen til lovbrytere. Det er også meningsløst å opprettholde modellen med at rettighetshaverorganisasjoner skal kunne forvalte musikeres, filmprodusenters og andres rettigheter uavhengig om den enkelte er medlem av organisasjonen, når organisasjonene ikke er i nærheten av å være i stand til å ivareta rettighetshavernes interesser.
Jeg ser for meg om programvarebransjen skulle reguleres på samme måte som musikkbransjen, og det ble stiftet en organisasjon for å forvalte programvareutvikleres rettigheter på samme måte som TONO og NCB forvalter musikeres rettigheter. Denne organisasjonen skulle kunne kreve vederlag for enhver bruk av programvare, uavhengig av om programvareutvikleren er medlem i organisasjonen. Dette med loven i hånd, på samme måte som TONO kan kreve vederlag for enhver bruk av musikk. Scenariet er heldigvis fullstendig absurd, ikke bare på grunn av den store mengden programvare som er fritt tilgjengelig, men også fordi det ikke ville tjent den kommersielle programvarebransjen. I kontekst av dagens metoder for utveksling av åndsverk er dette prinsippet fullstendig overførbart til musikk-, film- og bokbransjen.
Rettighetshaverorganisasjonene må erstattes med en statlig etat som sørger for å loggføre bruk av åndsverk og utbetale vederlag til rettighetshaverne etter en vektet modell. Det er tross alt bedre at Nav utbetaler arbeidsledighetstrygden til de trangsynte TONO- og Kopinor-byråkratene enn at rettighetshaverorganisasjonene fortsetter å korrumpere bedriftene og enkeltpersonene som produserer åndsverk.