I dagens stortingsdebatt om bistand fikk vi et unikt innsyn i hva som befinner seg i bunnen av slammet som utgjør de politiske ideene til FrPs Christian Tybring-Gjedde. Les, og grøss:

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:14:34]:

”Avhengighetsparadokset kan også dokumenteres gjennom statistikken. I årene 1970–1998 var verdens bistandsnivå til Afrika på sitt høyeste, men samtidig steg fattigdommen fra 11 til 66 pst. Ja visst er det flere mennesker som blir hjulpet med sine grunnleggende behov, men vi skaper samtidig en enda større avhengighet av bistand, og ikke minst bidrar dagens bistandsregime til at befolkningseksplosjonen får fortsette. Dette er en utvikling ingen er tjent med, og aller minst de fattige selv. Norsk bistand kan med andre ord oppleves som positiv på mikronivå, men som katastrofal på makronivå”.

Vi lar befolkningsveksten komme ut av kontroll! Og de er afrikanere! Vi skulle heller latt de sultet, slik at verden “på makronivå” unngår katastrofe.

Alt dette mens høyrefolk (herunder Adressas Harry B. A. Strand) løper rundt og kaller SV “dogmatiske”, “stalinister” og “autoritære”.