13Hva sier du nå da, Marit Nybakk?
I oktober 2001 gikk USA til bombekrig mot Afghanistan, og invaderte seinere landet. Norge fulgte lydig med, og daværende utenriksminister Jan Petersen uttalte i intervjuer at det norske folk “ikke skjønte saken” da det viste seg å være flertall mot Norges delaktighet i krigshandlingene.
Arbeiderpartiets Marit Nybakk var blant de mer aggressive tilhengerne av angrepet. Hun nådde nye høyder i sosialdemokratisk vikarierende argumentasjon, og sa at det var for kvinnefrigjøringens del at Afghanistan måtte bombes. Hvilken blendende logikk. Vi bomber kvinnene, fordi Taliban undertrykker dem.
Noen av oss forsøkte å overbringe det budskap til Marit Nybakk og den “feministiske” delen av krigstilhengerne at Afghanistans egne modige og feministiske kvinner i f. eks. RAWA (landets eldste kvinneorganisasjon) syntes bombing var en særdeles uklok strategi.
Nybakk overså dette og foretrakk å omtale det norske forsvaret som “et brorskap av terrorjegere”. Logikken er den at norske styrker skal rundt om i verden, jakte på terroristene, frigjøre kvinnene.
Men hva sier du nå da, Marit Nybakk? Dagbladet melder om Afghanistans nye “familielov”. O lykke. Loven sier blant annet at kvinner ikke kan nekte ektemannen sex, og de bare skal kunne forlate huset, søke jobb eller gå til legen med ektemannens tillatelse.
Skal vi bombe mer, da kanskje?
Jeg forstår at tidvis ukontrollert USA-lojalitet alvorlig kan svekke ens dømmekraft. Men den “kvinnefrigjørende” retorikken Nybakk bidro til å legitimere (før vi bombet Afghanistan enda mer i stykker) er en trussel mot både feminismen og kampen for fred. Det er en av de mer vulgære argumentasjonene for krig i nyere tid. Nybakk er ikke troverdig før hun med samme moralske “patos” en dag krever bombing av for eksempel Saudi-Arabia, helvete på jord for kvinner – og lojal venn av USA og Nato. Jeg venter i spenning.
Kvinnene i Afghanistan ville ikke frigjøres med bomber. Nå skjønner kanskje også Nybakk hvorfor.
P.S. – Elisabeth Eide plukket Nybakks krigsretorikk fra hverandre allerede i 2002. Anbefales!
Enda en P.S. – Arild Rønsen er god i Klassekampen i dag:
Norge er påpasselig med å stoppe bistand til regimer som ikke holder orden på korrupsjon. Men regimet i Afghanistan, som har som uttalt politikk at halve menneskeheten kan behandles som esler – det regimet gir vi ikke bare bistand. Vi kriger for dem! Denne bandittgjengen! Med spesialstyrker som er utdanna som snikskyttere!I likhaugene ligger uskyldige sivile i hundretalls. Men altså først og fremst: Kvinner som i levende live nærmest blir behandla som lik. Magnhild Meltveit Kleppa, Liv Signe Navarsete, Marianne Marthinsen, og Anniken Huitfeldt: Hvordan kan dere være med på dette?
Jo Stein Moen
April 3rd, 2009
Tiltredes.
Vox populi
April 5th, 2009
“Hvilken blendende logikk. Vi bomber kvinnene, fordi Taliban undertrykker dem.”
Kanskje Nybakk har tatt et kurs i “krigslogikk” hos SV. Det var vel en lignende logikk som lå til grunn for at partiet var med på å bombe Jugoslavia i 1999. Vi bomber de uskyldige sivile fordi Milosevic driver utrenskning av sivilbefolkningen. Til overmål var dette en bombing som ikke hadde forankring i FN en gang. Og hvorfor gikk ikke SV inn for å bombe Øst-Timor, Rwanda, Sri Lanka og andre land der det også foregikk overgrep mot sivilbefolkningen.
Du underslår en vesentlig ting. Denne loven gjelder den sjiamuslimske del av befolkningen som utgjør ca. 20% av innbyggerne i Afghanistan. (Uten at det gjør loven mer akseptabel og mindre barbarisk) Dersom man nå stopper krigen mot Taliban, så kan jo det sunnimuslimske Taliban innføre den (og langt verre lover) for de øvrige 80%, slik det var da Taliban regjerte landet.
Da vil man riktignok få trygghet og orden om man skal tro den gamle SVer Stein Ørnhøi:
“Det alt for mange ikke vet, eller vil vite, er at talibanregimet ikke bare er religiøst og militært. Det er et komplett politisk system som garanterer sosial trygghet, skole og helse, lov og orden. At talibansk lov og orden naturlig nok skremmer de fleste her landet, må ikke forlede nordmenn til å tro at det i Afghanistan framstår som verre enn dagens NATO-ledede fred, frihet og filibombombom.”
Krig er grusomt og militær makt i Afghanistan alene er ikke løsningen, men hva er alternativet. Det samme som SV ikke ville være med på i Jugoslavia i 1999?
Snorre Valen
April 5th, 2009
Godt forsøk, Knut. Som du kanskje vet er det få SVere i min generasjon som støttet Kosovokrigen, og en ting jeg kan love deg er at jeg aldri vil stemme for å gå til krig på et så sammenrasket og spinkelt grunnlag som det som var tilfelle i 1999. De aller, aller fleste stortingsrepresentantene hadde ikke en gang lest Rambouillet-utkastet, og gikk rett på forsikringene om at avtalen ikke var noe annet enn Dayton-avtalen i ny form.
Grunnen til at jeg i det hele tatt meldte meg inn i SU i 1998 var (foruten et sterkt antirasistisk engajsement) oppbygginga mot Kosovokrigen, og min motstand mot bombinga. Så kan en gjerne i ettertid stille spørsmålstegn ved en radikal 14-årings vurderinger på den fronten, men jeg mener fortsatt at vi krigsmotstanderne hadde rett, og at mindretallet i SV (for det var det) og stortingsgruppa tok skammelig feil.
Selve krigen ble for sin del gjennomført med svært hard hånd, og tre måneder med bombing gjorde jo ingenting for å hjelpe de kosovoalbanerne som led – situasjonen eskalerte i Kosovo, mens sivile ble bombet i Serbia. Krigen hadde ingen andre vinnere enn PR-avdelinga til Jamie Shea.
Krig kan være nødvendig. Det var det nok ikke i 1999. I perioden da OSSE befant seg i Kosovo ble voldshandlingene kraftig dempet, og det var først da OSSEs observatører (til fortvilte protester fra observatørene selv) ble trukket ut at volden igjen eskalerte. På det tidspunktet hadde Nato kjørt seg fast i bombetrusler, spilt ut trussel-kortet for tidlig og tvunget seg selv til å gå til krig for å redde ansikt. Da bombinga starta i mars 1999 hadde det ikke lenger med et umiddelbart behov for å hjelpe kosovoalbanerne å gjøre – som om ikke serbiske paramilitære og politistyrker slo enda hardere til da bombinga begynte.
Du omtaler deg som liberalkonservativ, Knut. Da forventer jeg bedre funderte argumenter for å gå til folkerettstridig krig enn “hva er alternativet”. At SV tok feil i 1999 er noe du kanskje kan konfrontere Kristin Halvorsen med, men ikke meg.
Jeg tror vi er enige om at vi ikke kan bombe ethvert land der folk lider i verden. At undertrykkelse finner sted er ikke et argument i seg selv for å få til krig – vi må være sikre på at krigshandlingene vil føre til umiddelbar lindring for de lidende, og at utviklinga på sikt kan bli positiv. I både 1999 og 2001-tilfellet strides vel de lærde om dette er tilfellet. Det var ikke bomber og vold, men serberne selv som endelig styrtet Milosevic i 2000. Mange mener dette kunne kommet tidligere, hadde det ikke vært for Natos bombing av sivile broer, fabrikker, TV-stasjoner, sykehus, og annen “potensielt militær infrastruktur”.
Du skriver: “Denne loven gjelder den sjiamuslimske del av befolkningen som utgjør ca. 20% av innbyggerne i Afghanistan. (Uten at det gjør loven mer akseptabel og mindre barbarisk) Dersom man nå stopper krigen mot Taliban, så kan jo det sunnimuslimske Taliban innføre den (og langt verre lover) for de øvrige 80%, slik det var da Taliban regjerte landet.”
Dette er et argument med særdeles lite kraft. Om det er grusom lovgivning vi er bekymret for, bør vi kanskje ikke forvente at den Afghanske befolkninga skal godta undertrykkerne VI setter dem under, samtidig som vi driver moralsk fordømmelse av Taliban. For de 20 prosentene sjiamuslimer i Afghanistan gjør det fint lite forskjell at de øvrige 80% kanskje ville hatt det enda verre under et annet islamistisk skrekkregime. Nå kriger vi for et regjeringskabinett satt sammen av korrupte mannssjåvinister og krigsforbrytere, fordi fienden er enda verre. I forsvaret for dette fiaskoopplegget gjør det seg svært dårlig å forsøke å klistre Stein Ørnhøi til Taliban.
Du er flink på bruke sitater dratt ut av kontekst for å antyde ufyselige sympatier hos meningsmotstandere, og du har tidligere brukt dette sitatet i ulike bloggposter. Fortsett gjerne på det nivået – men les gjerne hele kronikken hans neste gang.
5. november 2006 skrev du til overmål følgende:
“Stein Ørnhøi og SV har ikke glemt sin fascinasjon for totalitære regimer. Derfor skal vi lytte når han nå omfavner Taliban. Dette er noe han kan noe om. Dessverre.”
Du slipper sikkert unna med slik uredelighet som “uavhengig” blogger, men uredelig er det likefremt. Er det SVs blinde støtte til Sovjet du kanskje snakker om? Mao? Pol Pot? Romania? Var det SV som tok Pol Pot i forsvar da Vietnam omsider styrtet Røde Khmer i 1979, eller var det kanskje andre politiske krefter?
SV ble til nettopp på grunn av ønsket om en blokkfri politikk, og de tallrike (og sinnrike) påstandene dine om meningsmotstandere svekker kraften i argumentasjonen din. Sånt grums er irrelevant for en diskusjon om dagens situasjon i Afghanistan og det fascinerer meg hvordan du stadig veksler mellom slike grep og henvisninger til Godwin’s Law.
Og forklar meg hvordan du som “liberalkonservativ” synes det er så mye mer greit at vi er indirekte allierte med Saudi-Arabia (talibans forbilde i ett og annet). Godt forsøk på å snu bevisbyrden med Kosovo-kortet, men det er du som støtter krigshandlingene som må svare for deg. Og gjerne på bedre vis enn på bloggen din, der du ukritisk sakser “informasjon” fra Natos egne hjemmesider.
Hva med å besøke Amnestys Afghanistan-sider i stedet? http://www.amnesty.org/en/region/afghanistan
Røde Kors? http://www.icrc.org/eng/afghanistan
Eller RAWA selv – som sier følgende på sine nettsider:
“The US “War on terrorism” removed the Taliban regime in October 2001, but it has not removed religious fundamentalism which is the main cause of all our miseries. In fact, by reinstalling the warlords in power in Afghanistan, the US administration is replacing one fundamentalist regime with another. The US government and Mr.Karzai mostly rely on Northern Alliance criminal leaders who are as brutal and misogynist as the Taliban.”
Konrad
April 6th, 2009
Vox har nok et meget godt poeng. Kristin Halvorsen støttet den lovstridige bombingen av Serbia, og gikk på den tiden (vi som er gamle nok til å huske) under navnet “bombe-Kristin”. NATO (som 85% av SVerne er for) bombet også sivile mål i strid med Genevekonvensjonen. Apropos Gaza. Jeg noterer selvsagt med glede at Snorre Valen er svært reflektert på dette punktet.
Apropos 2: Rett før USAs innvasjon av Afganistan (omtrent oktober 2001) viste NRK en dokufilm om undertrykking av kvinner og diverse faenskap i regi av Taliban. Filmen var 3 år gammel, men NRK fant plutselig ut at filmen var relevant. Bildet av en burkakledd kvinne som blir henrettet med AK-47 på stadion i Kabul snudde opinionen i Norge til fordel for Nybakk-logikken. Man gremmes.
Grenseløs
April 6th, 2009
Så lett er det å lure folk, til å få dem til å tro på krigen og militarismens logikk.
Den som overhodet prøver å finne argumenter for norge og vestens tilstedeværelse i Afghanistan og Irak (og andre tilsvarende steder) mangler ett eller annet, etter min mening.
Snorre Valen
April 6th, 2009
Konrad: Godt å høre at du synes jeg er reflektert, men jeg ser fortsatt ikke hva dette har å gjøre med min kritikk av Marit Nybakk-segmentet blant tilhengerne av angrepet på Afghanistan. Dette er ikke Kristin Halvorsens blogg, men Snorre Valens, og Snorre Valen har vitterlig aldri vært tilhenger av å bombe andre land på sviktende grunnlag. Jeg ble endog politisk aktiv akkurat på grunn av dette.
Jeg observerer med glede at vi ser ut til å være enige hva Nybakk (og andre “feministers” retorikk) angår. NRKs dokumentar var sikkert “tilfeldig” timet, akkurat som en liknende dokumentar plutselig fant veien til eteren like før Kosovokrigen.
(Jeg kommer aldri til å glemme NRKs pompøse “Krigen om Kosovo”-vignett som akkompagnerte alle innslag om krigshandlingene i Dagsrevyen, herunder anonymiserte intervjuer med norske piloter som “kjempet for sivilisasjonen”, som Tony Blair formulerte det)
Konrad
April 6th, 2009
Sant nok, vi bør ikke rett baker for smed.
Vi bør også huske at Kosovo-krigen (som ble innledet like før NATOs 50 års jubileum for nøyaktig 10 år siden) introduserte NATOs “out of area” strategiendring; så lenge Kosovo-krigen ble tolket som berettiget og som en suksess var det lett å få aksept for out of area såvel som for begrepet “humanitær intervensjon”. Dermed var også lettere å legitimere andre aksjoner, Afganistan 2001, Irak 2003 (den satt langt inne, unntatt for Jan Petersen og KK Devold).
Snorre Valen
April 6th, 2009
Helt riktig – berettigelsen for Out Of Area-doktrinen var Kosovokrigens “suksess” (hundretusener på flukt fra begge sider i flere år), og krigen på sin side var avhengig av Natos nye doktrine. Herlig sirkel-logikk.
Konrad
April 6th, 2009
Godt at SV (partiet altså) ikke helt har mistet sin sjel. Men det skal mer til før jeg stemmer SV igjen. Sorry.
Snorre Valen
April 6th, 2009
Jeg får ta godt vare på sjela imens! : )
Lars Gaupset
April 8th, 2009
Nå skal det jo sies at USA ikke hadde noen problemer med å samarbeide med Taliban helt fram 1998, da Al-Qaida og Osama bin Laden ble et problem for Clinton-administrasjonen og Taliban ble skjøvet ut av det gode selskap. Kvinnefrigjøring stod ikke særlig høyt på agendaen fram til 1998 fordi Taliban ble sett som en stabiliserende faktor i et land hvor USA ønsket å få bygget en gassrørledning fra det kaspiske til det indiske hav. Det spørs vel om Afghanistan-krigen hadde blitt en realitet dersom Taliban hadde takket ja til kontrakten med Unocal den 10. september 2001. Det er vel neppe tilfeldig at både Hamiz Karzai og USAs spesialutsending til Afghanistan i 2001 Zalmay Khalilzad begge har arbeidet som rådgivere for Unocal. Alle illusjoner om at kvinnefrigjøring har noe som helst med bombingen av Afghanistan å gjøre bør ta seg et grunnkurs i geopolitikk.
Konrad
April 10th, 2009
Just precis.