Jeg har tenkt å kaste meg på gründerbølgen innen sosiale medier med min geniale idé: Blipr. Konseptet er som følger:

Hver deltaker blipper en blipp, på maks 20 tegn. Budskapet dukker da opp som et blipp på skjermen, og er lesbart i om lag ett sekund. Det er intet grensesnitt, ingen menyer, kun en stor flate som fylles med alle blippene folk lager i sanntid.

En syntese på siden tagger automatisk postene etter ordvalg (litt sånn som NSA overvåker epostene våre). Du kan derfor velge å følge blips etter tema. Sammen sitter vi med sikkel i munnviken og stimuleres av det ekstremt fleksible og innovative web 2.0 eventyret Blipr.

Men jeg blir nok aldri noen gründer. For det første er ikke dette konseptet så langt unna Oljenorge 40 år (sjøl om det prosjektet er betydelig mer sympatisk), men for det andre er domenet blipr.com allerede registrert av en Jose Luis Pozo Rosende i Spania.

Virkeligheten overgår parodien, og jeg ser fram til hva slags konsept Blipr kommer til å bli.

Jeg elsker Twitter, Flickr etc. – men hva faen er greia med navnene? Er postfiks-r den nye prefiks-i?