1. Vi får være enige om å være uenige noen ting da.
2. Anekdotene støter meg ikke.
3. Jeg er enig i at rettighetene for barna skal være de samme juridisk for barn av heterofile som lesbiske/homofile.

4. Men det har aldri vært noe problem for meg om noen er heterofile eller homofile, gifter seg etc.
Adopsjon syntes jeg langt på vei er greit fordi det foreligger en helt tydelig balanse mellom barnets behov og det voksne parets ønsker. Å adoptere er dermed et valg hvor man kan evaluere at både de voksne får oppfylt det de ønsker seg og at barnet som allerede er skapt får det bedre enn der hvor det er nå.

Dette er ikke tilfellet med sæddonnor. Her er det kun de voksnes ønsker som er motivasjonen for å velge bort den biologiske far til barnet. Det er kun de voksnes behov som tas hensyn til, for barnet er jo enda ikke skapt. Og her mener jeg det er en veldig vesensforskjell moralsk sett.

Verken heterofile eller homofile bør få lov til å gjøre en slik handling, og det burde heller ikke tilrettelegges for at et slikt valg er mulig. Så det er kun sæddonasjon jeg er imot både for heterofile og homofile.

Det viktigste et barn trenger er kjærlighet og trygghet, jeg får står ikke hvordan det du gjør på soverommet avgjør om du kan gi kjærlighet og trygghet. Så må jeg bare få sagt at jeg ikke har utgitt meg for å være tolerang for all verdens tull. Så en ting til Mr_Metro, offer rollen kler deg veldig dårlig. Jeg syntes det er like dumt at folk maskerer seg i en demo, som at man ikke bruker navnet sitt i en debatt. Stå for det du mener eller la vær å mene noe.

Spørsmålet blir om man tar innover seg at samfunnet er i endring. Jeg trur at det er store uenigheter om hva som er det ”beste for barnet”, jeg mener at det viktigste man kan gi et barn er trygghet og kjærlighet. Foreldre som bruker masse ressurser på å få seg barn, vil mest sannsynlig gjøre alt de kan for å gi det barnet kjærlighet. Der etter bør samfunnet legge til rette for at disse barna skal ha samme juridiske rettigheter som barn av heterofile foreldre. Hvis du jeg dør, vet jeg at mitt barn automatisk vil kunne vær hos den andre voksen personen barnet kjenner best. Det er viktig at barna til lesbiske og homofile også har rett til å være hos de voksne personene de er vokst opp med, noe annet vil være dårlig for barnet. Retten til å adoptere, gir også barnet sterkere juridiske rettigheter.

Så til slutt, å få barn er i bunn og grunn ganske egoistisk enten du er homofil eller heterofil. Det er ikke sånn at man får barn for å redde pensjonene våre, eller rekrutteringa til arbeidslivet.

Når det kommer til å bruke små anekdoter, er det en del av den muntlige forteller tradisjonen jeg har vokst opp med. Både min morfar som er predikant og min fars familie har sterke tradisjoner for å kryddere med små anekdoter fra virkeligheten. Beklager hvis det støter deg.

Du har ikke lest det jeg har skrevet. Jeg sier jo nettopp at dette burde vært debattert lenge før ekteskapsloven kom på banen og at det også representerer et moralsk problem for heterofile.

“Jeg har hørt en mor si at sønnen ikke har noe bånd til sin biologiske far, men et svært nært bånd til stefaren. Og dette henger sammen med den biologiske faren egentlig er litt uinteressert.”

Hva du har hørt her og der, hva Steffen Iversen gjør, eller hva enkelte folk du kjenner sier er ikke noe argument. Det er en enkeltfortelling.

Det vi diskuterer er om genene og familiearven handler om noe mer en kultur og tradisjon og om det er knyttet opp mot biologien eller ikke. Påstanden er at fordi de biologiske foreldrene har de samme genene har de også bedre forutsetninger for å veilede og forstå barnet sitt. Har en familiekultur utviklet seg på tvers av generasjonene og kan vi ha nytte av å kjenne våre biologiske foreldre, besteforeldre osv for å bedre forstå oss selv? At du ikke en gang medgir at dette er verdt en diskusjon mener jeg er å ha skylapper på hodet.

Du mener at homofile/lesbiske eller heterofile pars ønske om å få seg et barn skal veie mer enn hva som kanskje er det beste for barna (vi vet ikke nok om dette enda). Steforeldre gir ikke mindre omsorg kvantitativt men det som diskuteres er om forutsetningen for omsorgen er like god.

Så kommer eksempelet ditt med alenemødre/fedre, eller fedre som ikke gidder å ha kontakt med barna sine. Du har helt rett i at dette skjer, men så er det også en utbredt oppfatning at dette ikke er en ideell situasjon for barna. Akkurat som det ikke er en ideell situasjon for barna at dine lesbiske søstre skal bestemme at far ikke betyr noe for et barn som enda ikke er skapt. Det er arrogant, og egoistisk.

Og er det rart at man ikke signerer med navnet sitt når man ser hvor lite tolerante motparten er (ironisk nok), og hvordan meningstyrraniet i Norge har gjort det umulig og mene noe som ikke passer enkelte interessegrupper.

Du burde forresten heller ikke la dine personlige meninger og subjektive følelser om menn overskygge debatten.

Men altså, denne debatten handler vel så mye om heterofile par som lesbiske/homofile par. Den handler om bioteknologiloven og hovedsakelig barns rettigheter. Hva noen har lyst til eller ikke holder ikke som argument for å lage barn uten far. Det er heller ikke noe poeng i seg selv å lage så mange barn som mulig, ei heller noen menneskerett.