Jeg har nå brukt nok krefter på Nina Karin Monsens raljeringer, og nå som hun har fått prisen kan vi alle etter hvert gå videre. Men jeg har følt et behov de siste dagene for å dele et lydspor med dere, så jeg benytter sjansen til å kombinere de to!

Mens dere leser dette utdraget fra Morten Strøksnes’ helt ustyrtelige anmeldelse av Nina Karin Monsens bok fra 2002, kan dere gjøre det med Miami Horrors fantastiske “Road To Recovery”-remix som soundtrack, og se for dere Nina Karin Monsen i kjelleren på Supa mens hun bevitner svette, homofile kropper klistre seg inntil hverandre i vill dans. Det hadde vært noe, det.

Popmusikk er kanskje den viktigste uekte følelsestrigger i moderne samfunn. Den overfører makt til ungdommen og forteller om en krig som pågår mellom de unge og eldre. Popmusikken springer ut fra rivalfølelsene, den er militaristisk, den gir signaler om kamp. Vi hører ungdomsmassen komme for å overta maktposisjonene. Eller er det fiendehæren?

 – Jeg vil ut av hverdagen, vekk fra rutinene, bare være glad, le og le, være den fineste, vise alle hvor vellykket jeg er, sveve og sveve, fortere og fortere!

– Nå vil jeg kose meg og spise og drikke alt jeg har lyst på! Nå vil jeg ha det gøy. – Nå vil jeg ha spenning. – Nå vil jeg bare leve. – Nå elsker jeg alle. – Nå vil jeg ha rus! – Måtte rusen vare evig! – Nå skal alle få høre at vi er her! – Vi hersker! Vi skal ødelegge alle som vil stoppe festen for oss! – Vi vil ha sex! – Vi vil slåss!

– Vi vil se blod!