“I en verden truet av krise og fundamentalister trenger vi mer enn noensinne en kraftfull, opplyst og antiautoritær venstreside. I dag har den utopiske entusiasmen fra 1968 kulminert i en utopi av politisk korrekthet”.

Nina Witoszek har en spennende, men også litt kjedelig, tekst i lørdagens Dagbla’, i forbindelse med pamfletten “Verdens beste land” som kommer ut på mandag.

Witoszek angriper/kritiserer/analyserer venstresida, men jeg mistenker ut i fra intervjuet med henne og utdragene fra teksten at de hun egentlig snakker om er 68erne og gamle menn. Om det er venstresida per se hun håper å få “kraftige reaksjoner” fra, bør hun kanskje rette skytset mot mer spennende mål enn Jon Michelet, Johan Galtung og Dag Solstad (snork).

Dette gjør utspillet hennes langt mindre brennbart enn hun kanskje selv hadde håpet på. Venstresiden trenger viagra, “dundrer” Witoszek løs (en spissformulering som skapt for sex-intellektuelle Dagbladet), og det i en tid der høyresida er ideologisk konkurs og nærmest komisk på defensiven. Er det venstresida som trenger Viagra når høyresidas tradisjonsbærende parti dupper nede på 10-tallet og Civita gir ut pamfletter som gir skylda for finanskrisa på staten?

Er det virkelig venstresida som trenger Viagra når høyresidas fremste parti er Fremskrittspartiet, partiet som når det passer egen agenda ikke har noen problemer med å ta til orde for både sterkere statlig styring og direkte illiberale reformer innen arbeidsliv, integrering og overvåkning?

Witoszek kommer fra kommunistiske Polen, et skikkelig undertrykkende møkkaregime av ekte Orwellsk sort. Det er imidlertid lite relevant å høre hennes fortellinger om sjokket hun fikk i møte med Mao- og Stalin-dyrkere på Blindern. Hun kan gjerne lage en klubb sammen med Bernt Hagtvedt der Steigan, Øgrim, Gulbrandsen og de andre dinosaurene fra AKP kan få ta en ny runde med “sommerdebatt” om hvor fæle kommunister de støttet for 30 år siden. Slikt har imidlertid lite å tilføye den debatten jeg tror Witoszek selv prøver å trekke opp.

“Man bør marsjere til den pakistanske ambassaden og demonstrere mot talibaniseringen som forbyr jenter skolegang og reduserer kvinner til husdyr”

…skriver Witoszek i et grep som kan minne litt om Vampus. Men dette er lite potente oppfordringer. Jeg blir gjerne med Witoszek på demo for kvinners rettigheter i Pakistan. Men jeg synes kanskje det er viktigere at vi skal slutte å krige for de samme bandittene i Afghanistan, der Norge er med og krige for de samme bandittene som lovfester den samme bestialske behandlinga av kvinner. Norge er med i en krig der vi beskytter en regjering bestående av kvinnehatere og krigsforbrytere, ledet av det som må være en av verdens svakeste og feigeste regjeringssjefer. Og jeg ser ikke mye moralsk indignasjon fra Witoszek på denne fronten. Kanskje fordi slikt er nødvendig, i “en verden truet av fundamentalister”?

Få ting er mer turn-off (og øker dermed forsåvidt behovet for Viagra) enn folk fra høyresida som forsøker å belære oss i hva og hvor vi bør demonstrere. Det er en slapp avledningsmanøver fra en politisk høyreside i Norge som (til deres egen frustrasjon) aldri har vært i stand til folkelig massemobilisering, knapt begeistring. Dermed blir vi ofte møtt med “hva med Iran, da?” når vi snakker om behovet for boikott av Israel. Filip Rygg fra Krf brenner for tamilenes sak i Sri Lanka (der har vi noe til felles), og skriver på sin blogg: 

 jeg synes jo det er rart at man var så ivrig med å foreslå [boikott] overfor Israel, mens man nå ser et massivt blodbad, uten å løfte en eneste finger.

Vel, jeg har talt på tre markeringer for fred i Sri Lanka nå, og det var ikke akkurat mannsterk representasjon fra Krf på noen av dem. Å bruke tragiske internasjonale hendelser som avledningsmanøver, slik høyresida ofte prøver, er både trist og litt umoralsk. Men først og fremst turn-off.

Da jeg gikk på videregående gikk det historier om en fyr som prøvde å ta p-piller i flere uker, og ble helt herja av det. Kanskje Witoszek kan prøve noe av Viagraen selv, så vi kan se hva som skjer? Det kan i hvert fall hende hun treffer litt bedre og kommer med mer spennende “spissformuleringer” enn de som presenteres i Dagbla’.

Jeg er lut lei alt prat om dialog!

…sier Witoszek. Ja, det er jeg og. Men da bør du kanskje heller rette skytset mot Jonas Gahr Støre, i stedet for å lage pamflett som i følge deg selv er en “hyllest til sosialdemokratiet”. Om du er like lei av å høre floskler om “dialog” som jeg er, kan vi kanskje treffes i neste demonstrasjonstog for boikott av Israel? Det høres jo ut som du savner å demonstrere litt. Vi kan ta en tur til den pakistanske ambassaden etterpå.