22Løvblåseren
Dagbladet kan i dag melde om Vedard Vinge og Ida Müllers oppsetning av “Vildanden” på festspillene i Bergen. Forestillinga ble avbrudd av festspilldirektør Per Boye Hansen etter åtte timer og tjue minutter – og da var de utmattede tilskuerte fortsatt i første akt.
Åtte timer og tjue minutter med første akt av Vildanden – jeg hadde sannsynligvis ikke hatt behov for Frps aktive dødshjelp etter så lang tid, jeg hadde antakeligvis vært helt død av meg selv. Regissørene selv har i tiden fram mot premieren gitt en rekke intervjuer hvor de beskriver behovet for å kunne ta seg God. Tid. I. Handlingen.
I Dagbladets nettutgave sier sjef for Rksteateret Ellen Horn at hun etterhvert følte et kvalmende ubehag ved at det hele aldri tok slutt. Men sitatene i papirutgaven i dag er mer interessante. Jeg har lyst til å sitere litt fra Horns gjengivelse av oppsetninga:
– Veldig sterke bilder. Sterkt, stygt, gortesk, fylt av nakenhet og seksualitet. [...] Gamle Ekdal, stakkar, ble pint og plaget. Til slutt ble han regelrett onanert.
– På scenen?
– Han var heldigvis en dukke. [...] Det virket som om sæden hans ble brukt i en slags fødselsmasking. plutselig myldret det av fostre som ble pumpet ut. Gamle Werle voldtok den unge Gina på scenen. Han ble på et tidspunkt overøst av gulasj og wienerpølser. Som ble spist opp av en enorm, irsk ulvehund. [...] Det var helt vanvittig. Men befriende.
– På hvilken måte?
– Vi har for få skandaler i teateret. Altfor mange småkoselige, dannede, romatiske oppsetninger.
Skandalen, ja! Skandalen. Vi er visst mange i norsk kunstliv som higer etter skandalen. Den gjør ting ekte, den gir relevans til de skyldige (eller involverte), den røsker opp i småkoselige, dannede, romantiske oppsetninger. Denne lengselen etter skandalen får Ari til å brøle ukontrollert på Teaterkafeen, det får Ellen Horn til å forsvare åtte timer med trash på grunn av skandaleverdien, og det gir Dabla’ muligheten til å benytte overskriften:
En makeløs, åtte timer lang utgave av “Vildanden” ryster festspillbyen Bergen. Villere blir ikke teater:
ONANI, PØLSER OG POTETGULL - IBSEN-SJOKKET
Vinge og Müller må gjerne fortsette å plage stakkars publikummere på festspillene i Bergen. Jeg er smart nok til aldri å kjøpe billett. Problemet oppstår når/hvis establishmentet i kultur-Norge kaster seg over forestillinga og hyller den – ikke på grunn av innhold, men form alene. “Skandalen” (hva det nå enn er i teaterverdenen) er visst et mål i seg selv.
Det må være den ultimate fremmedgjøringa av publikum. Jeg er tilhenger av kunst og kultur som provokasjon – det skal skape reaksjoner i publikum og skape debatt i samfunnet. Å få to tredeler av publikum til å gå, etter at de ikke holder ut mer, kvalifiserer ikke. Jeg hadde riktignok blitt rettelig forbanna om jeg var så uheldig å måtte sitte i åtte timer og se wienerpølser, runking, potetgull og irske ulvehunder, men det hadde vært fordi kunstnerte så til de grader sløste med tida mi.
Å holde på i over åtte timer, uten pause, og uten å ha kunngjort stykkets varighet på forhånd, må være toppen av sjøldigging. Og her oppstår problemet: Det kan godt hende at kultur-topp Ellen Horn liker skandalen denne oppsetninga medfører – men for alle rundt står teaterstykket (og Dagbladets dekning av den) som en bekreftelse på Frps verdensbilde i kulturpolitikken. Ellen Horn løvblåser velgere over til Frp når hun hyller regissørenes sjøldiggende dekadens som “befriende”, på grunn av “skandalen”.
Skandaler i kunsten er skandaler i ordets rette forstand når de bryter med rådende oppfatninger i samfunnet, skaper politisk debatt og konflikt, eller angriper normer og regler vi tar for gitt. Vinge og Müller har i følge Klassekampen et sterkt antikapitalistisk budskap i sin “tolkning” av “Vildanden” – og det er et tankekors. Om kamp mot kapitalismen er viktig, bør en kanskje ikke søke å demobilisere sine tilskuere gjennom kunsten sin. Vinge og Müller har godt grep om løvblåseren og blåser publikum bort fra seg – og velgere over til Frp.
Fjodor
May 25th, 2009
Fra BT:
“Men vi blir jo glad i de publikummerne som er igjen til slutt, sier Vegard Vinge. ”
http://www.bt.no/bergenpuls/scene/article852891.ece
Når FRP tar over er jeg redd Black Box må se seg om etter annen finansiering enn statskassa. Kanskje like greit?
indregard
May 25th, 2009
Hei, Snorre, jeg tror du lar den episke kampen mellom frihetens stoltenbergere og onde Frp stå litt i veien for utsynet ditt. Alt handler ikke om politiske partier og neste valg, selv om det bare er et kvartal igjen til vi alle skal rusle i retning av valglokalet. Jeg tror derimot at det vil være forsvinnende få som har latt en forvokst vildand overbevise dem til å stemme Frp. “Hva? Plager regissørene publikum? Nei, nå, altså, nok er nok!”
Overdrivelsen, seksualiseringen, utspillingen av det forbudte: Alt dette har gjort teater til en tildels folkelig, og alltid antiautoritær, kunstform. Fra antikken til Brecht går nettopp det småburleske og motbydelige, det groteske og overdrevne, som en rød tråd. Spyttslikkende, borgerlig teater er en moderne oppfinnelse, bragt til oss av statlige institusjoner med klare egeninteresser i baklomma. Dette stykket går naturligvis lengre enn de fleste publikummere vil kunne ha glede av. Det betyr ikke at det bør tas av scenen eller fordømmes. Tilgjengelighet er bare et must for nye bygninger, politikere og demagoger.
Personlig mener jeg at også dette stykket har sin plass, og at flere av stykkets deler virker interessante. Jeg forstår ikke bekymringen din for at noen skulle komme til å hylle stykkets form i stedet for innhold. Skal ikke form også anerkjennes?
Såvidt jeg kan forstå deler du det du antar er Frps syn på dette stykket. Hva med å bruke din rolle som kandidat til å mene noe om stykket, i stedet for å ad hominem (ad factio?) mene noe om hvorvidt dette stykket kommer til å føre til bedre oppslutning for Frp? Angrepet ditt på Ellen Horn er også nokså merkelig. Tror du virkelig at Dagbladet ville latt være å trykke den overskriften hvis Ellen Horn hadde sagt at hun mente at skandaler var problematisk? Kanskje du heller bør rette skytset mot Dagbladet?
For å være ærlig tror jeg kanskje blogginnlegg som dette løvblåser flere velgere i retning Frp, i den grad noen av de to gjør det. Du er jo, for øyeblikket, en politiker som går til valg på å opprettholde finanseringen av slike stykker, selv om du tydeligvis mener de er skadelige (eller noe). Det er vel ikke akkurat noe valgtriks?
Snorre Valen
May 25th, 2009
Heia Sindre!
Du skriver:
“Såvidt jeg kan forstå deler du det du antar er Frps syn på dette stykket.”
Såvidt jeg vet har ikke Frp vedtatt noen holdning til Vinge og Müllers Vildanden.
“Hva med å bruke din rolle som kandidat til å mene noe om stykket, i stedet for å ad hominem (ad factio?) mene noe om hvorvidt dette stykket kommer til å føre til bedre oppslutning for Frp?”
Er det en motsetning mellom de to? Jeg forstår ikke helt hvor du vil hen. Sett utenfra virker Vildanden-oppsetninga som sjøldiggende, utmattende runking (bokstavelig talt). Det fremmedgjør beviselig publikum (de gikk). Stykket gir Dabla’ muligheten til å velte seg i skandale på festspillene i Bergen, og 150 000 lesere ser med undring på dette sirkuset.
Det kan hende Vinge og Müller vil bli hyllet om 20 år, da denne “Vildanden”-oppsetninga viste seg å være et grunnleggenje linjeskifte i norsk teater, og et stykke som vakte avsky og redsel i borgerskapet (hey, du dro jo inn Brecht : )
Eller kanskje seansen for ettertiden havner i Aune Sand-kategorien? Om Vinge og Müller får offentlig støtte byr meg uansett ikke imot, og det skriver jeg heller ingenting om. Jeg synes det er en selvfølge å gi offentlig støtte til kultur uavhengig av egen subjektiv smak, akkurat som vi gir pressestøtte til mye forskjellig av utgivelser.
Men her er mitt poeng 1: Mange som støtter offentlige subsidier av smal kultur roter seg bort ved å la seg lokke inn i et kvalitativt forsvar av kunsten som støttes. Det orker jeg ikke. Derfor forbeholder jeg meg retten til å si at jeg sjøl aldri ville giddet å lide meg gjennom ni timer Vildanden i Müller- og Vinge-regi.
Det blir helt tullete å frata meg selv muligheten til å påpeke at “Vildanden”-oppsetninga i Bergen (og tilhørende oppstyr) har en mobiliserende effekt for de som skor seg politisk på å si at all kulturstøtte er tull. For det har den. Å støtte offentlige kultursubsidier er ingen grunn til å ta på seg skylapper. Politikere må kunne kritisere kunst man selv er tilhenger av å støtte – noe annet ville vært autoritært.
Jeg støtter SV – SV støtter subsidier til smal kunst – ergo må jeg like den smale kunsten? Dårlig tese.
IdaLou Larsen skriver i sin anmeldelse i Klassekampen:
“Kapitalismens kyniske menneskeforakt er ett tema, her uttrykt gjennom grosserer Werles frastøtende skikkelse. Arbeiderne utbyttes rått og hensynsløst, de skytes ned når de ikke trengs lenger, og en forfyllet gammel Ekdal blir bokstavelig talt radbrukket av Werles trofaste tjenere. Slektskapet mellom kapitalisme og fascisme mer enn antydes.”
Jeg var ikke på forestillinga, så jeg kan ikke selv tolke stykket i Vinge/Müller-format (jeg vet ikke om det hadde hjulpet om jeg var til stede), men om det er slik at de benytter anledninga til å hardt kritisere kapitalismen, skulle en vel tro at det er med det mål for øye å framprovoserende lignende holdninger fra publikums side. Ut i fra anmeldelsene jeg til nå har lest, og det faktum at de fleste gikk, vil jeg vel heller tro at antipatien ble rettet mot regissørene selv. Da har i så fall politiseringa av stykket hatt motsatt effekt. Om regissører går på banen som samfunnsaktører, og benytter teateret bl. a. politisk, er det naturlig at meningsfeller og motstandere tar debatten.
Jeg tror ikke Vinge og Müllers kapitalismekritikk har særlig effekt om den pakkes inn i ni timers ulidelig støynivå. Jeg tror snarere den bekrefter fordommene Frp spiller på om en virkelighetsfjern kulturelite som bruker skattebetalernes penger på toill.
Hans Olav
May 25th, 2009
Vinge og Müller er både berømte og beryktet i teatertverdenen, både her til lands og i utlandet, for sine noe -la oss kalle det- speiselle tolkninger av først og fremst Ibsen, men også andre dramatikere.
Jeg er for så vidt enig i Vinges produksjonsfilosofi;
“Når man står fritt, utenfor institusjonen, og har fått penger, så ønsker man å bruke denne friheten, være kompromissløs, ta det ut der man vil. Kompromissløshet er for meg stikkordet. Jeg tror ikke på kompromisser i kunsten.”
Fint Vegard, og enda bedre blir det når du så til de grader har baller (unnskyld språket) til å stå for det på den måten du gjør. Men likevel, det er fint lite poeng i å være aldri så kompromissløs hvis man samtidig er ute av stand til å parre det med fornuft. Det er fint at de tar med seg impulser fra tysk friteater, da det nok pr. tid er europas mest spennede tealtralske felt, og vi nordmenn trenger å ræsket opp vårt syn på teater virkelig kan være. Da er som sagt, tysk friteater, et glimredne sted å hente inspirasjonen fra.
Og Ibsen er en avansert dramtisker, med komplekse, sammensatte og dyptpløyende stykker. Peer Gynt, i sin orginale 5-akters utgave, er en politisk og kulturell satirisk raljeringen over alle aspekter som spiller inn i det byggverket som utgjorde datidens stolte nasjon Norge. Skulle stykket vært spilt slik det er skrevet ville det nok tatt et halvt døgn eller så og komme seg igjennom samtlige akter på en noenlunde akseptabel måte. Men så var jo også Peer Gynt Ibens hovedverk, hans mest komplekse stykket noensinne.
Vilanden på 8 timer og 20 minutter uten engang å være ferdig med førsteakt er helt på grensen til galskap. Hele stykket er ikke beregnet å skulle ta mer enn, avhengig av hva du velger å legge vekt på, 3-4 timer å komme seg igjennom (medregnet pausen.) Og da legge seg på det dobbelet og vel så det og fortsatt bare være omtrent halvveis i første akt, og dermed ha to akter igjen kan bare innbærer en så til de grader utbrodering av hver minste lille detalj, emne og tema i stykket at alt nok er ilagt langt mer betydning og i hvert fall viktighet enn Ibsen selv noensinne hadde forestilt seg.
Hadde dette vært første gang dette hadde skjedd, kunne jeg vært villig til å sette det på kontoen for “Overmot” eller noe i den duren, men dette er derimot normen hos Vinge/Müller. Deres versjon av “Et Dukkehjem” som de fikk teaterkritikerprisen for i 2008 hadde en førsteakt på 5 og en halv time, og da var det fortsatt to akter igjen også der.
Dette er altså et bevisst valg hos denne duoen, i tillegg til at de alltid har en lei uvane for å sparke ensemblemedlemmer gjerne bare en ukes tid i forveien før premieren, ikke markedsføre forestllingene sine og i det hele tatt legge mer vekt på det å være rebelsk og sær bare for rebhelskhetens og særhetens skyld. Da er det et par-tre ting man ikke har forstått. Hvis man skal provosere bare for å gjøre det, og gjøre det konsekvent, er det som regel et rop om oppmerksomhet, og indirekte et rop om hjelp.
jeg tilhører den delen av SV’ere, og befolkningen generellt, som syns det er viktig å støtte opp om smal kunst. Og jer er enig med Ellen Horn om at det er alt for lite skandaler i norsk kunst, men vi kan likevel ikke la det gå over alle støvleskaft slik dette har gjort. Det er vanskelig å legge for mange rammer innenfor kunst – spesielt den frie kunsten som er ment og skulle stimulere kreativitet, men det må da likevel gå ann å legge noen klare retningslinjer til grunn, i det minste når det kommer til medmenneskelige hensyn.
Et øye på den tyske ekspresjonimsen er vel og bra . men det kan også være en ide og av og til hente inspirasjon fra den franske dadaismen. Bare se på folk som salige Andy Kaufman, elsk-eller-hat-fenomenet Kate Pendry eller, mer saksaktuelt – regiduoen Goksøyr/Martens. Det er itelligent, det er provoserende, det er ofte skandaløst – men samtidig alltid innenfor rimelighetens grenser.
Jeg er helt enig, Snorre, dette er fint lite annet enn elitisktsik selvbilderonking.
Espen Edvardsen
May 25th, 2009
Kjære, Snorre Valen.
Jeg beundrer din skråsikkerhet i forhold til et kunstverk du ikke har opplevd og kunnskaper om hva som er den kompakte majoritet av publikums entydige reaksjon.
På samme måte som jeg er litt sjokkert. Det er klart at du som profilert politiker sannsynligvis vil bli tatt til inntekt for de som ønsker enn annen kulturpolitikk, spesielt når du går så hardt ut som du gjør. Snorre Valens subjektive smak offentligggjort med stor kraft, er noe helt annet enn bare Snorre Valen sin subjektive smak. Men heldigvis lever vi i et land hvor politikk og kultur er rom med ulike logikker og for sistnevnte med en viss grad av autonomi. Måtte det forbli slik.
Og jeg må for øvrig tilstå at jeg overhodet ikke skjønner hvor du tar vredene din fra.
Er det på vegne av den kompakte majoritet av publikum?
Er det på vegne av skattebetalerne som betaler for dette?
Er det på vegne av det skikkelige kulturlivet som har forstått at man utelukkende må holde seg til ferdigformaterte kulturvarer?
Er det på vegne av Fellesskapet mot det forvokste jeget?
Om det er et allment raseri mot kultureliten, så vil jeg heller anbefale deg å kritisere Festspillenes åpningsforestillingen som vel først og fremst var en samling floskler tilsatt et symfoniorkester. Men alt er kanskje greit, så lenge man holder tiden?
Uansett: Tror nok det blir interessant å ta med seg matpakke og ørepropper til skatehallen her i kulturbyen førstkommende mandag. Og samtidig skal jeg være stolt over å bo i en by som får tll noe mer en bare fotball.
IdaLou Larsen
May 25th, 2009
Hei! Ser du siterer fra kritikken min. Men jeg synes ikke du skal gi inntrykk av at jeg er av Vinge/Müller-entusiastene! Jeg ser absolutt at de er talentfulle og det var mye imponerende ved VILDANDEN deres. Men jeg skriver under på mesteparten av det du har uttrykt her! IdaLou Larsen
Snorre Valen
May 25th, 2009
IdaLou: Tatt til etteretning : ) Takk for kommentar!
Espen: Jeg er ikke vred på noen som helst, og de tankene jeg skriver her er ikke på vegne av andre enn meg selv. Det vet du vel egentlig godt, men det er god retorikk du presenterer, for all del.
Du er sjokkert, skjønner jeg. Sjokkert! Sterkt ord. Akkurat som Dagbladet.
Hvorfor det? Fordi jeg avkrever politisk INNSIKT fra kunstere som tar mål av seg å ha en politisk FUNKSJON? Er kunstnere fritatt fra politisk kommentar, utøvd av politikere? Er det kun teateranmeldere og Ellen Horn som kan kritisere? Leser jeg deg rett skal kunsten være politisk, statsstøttet og uavhengig, men gud forby at noen av statssubsidienes tilhengere kommer med kritikk. Sensur! Knebling! Bedreviter! Sjokk!!
“heldigvis lever vi i et land hvor politikk og kultur er rom med ulike logikker og for sistnevnte med en viss grad av autonomi. Måtte det forbli slik.”
Det er jeg da ikke uenig i. Men jeg er da vel like berettiget som enhver annet til å kritisere en oppsetning (og oppstusset rundt) uten å skulle anklages for å true kunstens autonomi?
Kos deg med matpakke og ørepropper på skatehallen. Jeg nyter for min del å se Rosenborg på toppen av tabellen, og Brann sånn midt i, der de hører hjemme. At jeg trives med det betyr ikke at jeg avviser teateret som en både viktig og fengslende kunstform. Men å påpeke, endog offentlig (sjokk!!) at jeg ikke ville sett stykket om jeg så fikk betalt for det – det er visst over streken.
For siden jeg støtter at kunsten får statsstøtte, må jeg jo også forsvare dens innhold og form. Takk, Espen, for at du påpekte dette for meg! Fra nå av vil du kun oppleve hyllest til ytterliggående “tolkning” av Ibsen fra min side. Noe annet ville vært sjokkerende og autoritært.
indregard
May 26th, 2009
Mitt hovedanliggende var å klage på at du blander Frp-velgere inn i dette, og i fullt alvor mener at det skal telle mot stykket at Frp får større oppslutning av det. I tillegg tillot jeg meg å tvile på dette premisset, men det er vel en annen sak.
Når du skriver i kommentaren din at du “avkrever politisk INNSIKT fra kunstere som tar mål av seg å ha en politisk FUNKSJON” ljomer dette i mine ører som et ekko av måten totalitære regimer på samme måte krever “politisk” innsikt fra statens innleide kunstnere. Vinge/Müller har aldri hevdet at de har noe politisk program, og kapitalismekritikken er det IdaLou Larsen som leste inn i stykket. Vinge/Müller har tvert imot hevdet at estetikk er alt.
Det er for meg helt revnende åpenbart at det er illiberalt og skremmende å avkreve at kunstnere skal vurdere de realpolitiske effektene av sine kunstverk, i alle fall så lenge vi holder oss innenfor noen ytre rammer (jeg mener for eksempel at tyske jødekarikaturtegnere på 30-tallet til en viss grad bør holdes ansvarlige).
Så, til dine kommentarer: Jeg mener det er helt greit at du kommenterer stykket, at du anmelder stykket og at du analyserer deg frem til at dette skaper Frp-velgere. Naturligvis. Det som ikke er greit, er den nevnte antydningen om at dette stykket ikke burde vært satt opp, gitt resultatene av din egen analyse. Greit nok hvis du hadde endt opp med konklusjonen om at dette stykket vil starte tredje verdenskrig eller føre til sameutrydding (eller noe). Men når det store problemet er at det skaper hoderystende Frp-velgere i protest mot kultureliten, går du for langt i å la politikkens logikk og dagligliv styre resten av samfunnet.
Snorre Valen
May 26th, 2009
Sigve, du skriver:
“Jeg mener det er helt greit at du kommenterer stykket, at du anmelder stykket og at du analyserer deg frem til at dette skaper Frp-velgere. Naturligvis. Det som ikke er greit, er den nevnte antydningen om at dette stykket ikke burde vært satt opp, gitt resultatene av din egen analyse.”
Hvilken antydning? Hvor? Dette begynner å bli som å diskutere med et bevegelig mål.
Jeg anklages ikke hver dag for å være illiberal, totalitær og det som verre er, og jeg ser at du selv mener kommentatorer på din egen blogg “går for langt” når de mener at du driver intellektuell smisking ved heftig bruk av fremmedord. Litt ulike terskler ute og går her, med andre ord ; )
Jeg har aldri en gang antydet at Vinge og Müller burde utøve selvsensur eller la være å sette opp stykket som de selv ville. Jeg bare spør meg selv om noen i denne kabalen, det være seg Horn, Dabla’ eller kunsterne selv, setter helgas “skandale” i et samtids/samfunnsmessig perspektiv – der Frps amerikanisering av konfliktaksen grasrot-elite er veldig aktuell. Hvorfor er ikke det en valid debatt? Hadde det vært greit å skrive det jeg gjør, om jeg ikke var medlem i et parti?
Om du ikke greier å legge deg på et annet nivå enn å plassere meg i tradisjoner som er fra de “mørkeste delene av menneskehetens historie”, ved å tillegge meg både holdninger og eksplisitte meninger jeg ikke har, vet jeg ikke om jeg har særlig mer å tilføre diskusjonen.
Dette blir jo omtrent like håplaust som når folk på ytre høyre slenger dritt om muslimer, og så anklager sine kritikere for å true ytringsfriheten fordi de møter motbør for sine påstander.
At jeg mener noen gjør eller sier noe dumt, betyr ikke at jeg vil nekte de retten til å gjøre det. Det er her du kortslutter diskusjonen.
Espen Edvardsen
May 26th, 2009
Kjære, Snorre Valen.
Det er, slik jeg ser det, veldig mange debatter her. Og jeg har en mistanke om at flere av de er ganske kompliserte.
Det jeg først og fremst vilel advare mot er at; du i verste fall underbygger Frps. verste holdninger til kultur, ved å bruke like mye retorisk krutt mot dette teaterstykke som mot Israels forbrytelser mot menneskeheten.
Utover dette synes jeg forholdet mellom kultur og politikk er både en interessant og viktig debatt. For selv om det er, og bør være, to ulike sfærer, så er de jo i høyeste grad i kontakt med hverandre og påvirker hverandre. Men det hadde vært mye mer interessant om du hadde gått på et av stykkene på festspillene og i ettertid delt dine tanker.
Torsdag er det for øvrig premiere på Elephant Stories i huset ved siden av Skatehallen. Jeg har en mistanke om at det kan bli minst like interessant som Villanden. Heia kulturbyen Bergen!
http://www.fib.no/ticketno/display.aspx?menuid=303&prodid=374
Synnøve
May 27th, 2009
kjære Snorre Valen,
jeg blir lei meg av å lese denne bloggen, mest av alt fordi du fremstår som en svært lite nysgjerrig politiker. Hvordan kan du vite at du er “smart nok til ikke å kjøpe billett” til et stykke du ikke har sett?
Snorre Valen
May 27th, 2009
Hei Synnøve!
Det er synd at du blir lei deg.
At jeg fint klarer meg uten en nitimers framføring av “Vildanden” kan jeg med stor sikkerhet fastslå – før jeg har sett det : ) Det er mye jeg heller vil oppleve av kultur på de ni timene. Kanskje ville det forandret livet mitt fullstendig å se Vinge og Müllers “Vildanden”, men det får jeg aldri vite, og det synes jeg er helt greit.
Om du mener det gjør meg lite kulturinteressert (som ville vært en merkelig påstand) eller lite nysgjerring (som jeg heller ikke kjenner meg igjen i), så står du så klart fritt til å mene det.
synnøve
May 27th, 2009
Hei igjen,
det er selvsagt helt greit at du ikke vil se forestillingen. Men da kan du jo heller ikke vite om du går glipp av noe eller ikke. Det var i grunnen det jeg reagerte på. Skråsikkerheten. Det glir lett over i selvtilfredshet. Som du jo kritiserer kultureliten for, om jeg forstår deg rett. Men bevares, det er jo bare et blogginnlegg, sikkert ikke engang ment for at folk som meg skal lese;)
elisabeth
June 4th, 2009
Noen faktarettelser:
Det var duoens Gjengangere som fikk teaterkritikerprisen i 2008.
Deres Et Dukkehjem bke nominert til Heddaprisen for beste scenografi året før. Dette var en forestilling på bare to og en halv time.
Og så:
Hadde Ibsen levd i dag hadde han med all sannsynlighet digget disse forestillingene.
Kort når det gjelder Vildanden: Det var fullt mulig å forlate teaterrommet og ta en pause når det skulle være. Folk gikk til og med på restaurant, spiste middag og kom tilbake. Dette er helt i tråd med tidligere tiders teatertradisjoner. Jeg forstår ikke denne ekstreme fokusen på lengde – antagelig fordi det nesten aldri skjer i norsk teater. En time i duoens teaterverden oppleves av de færreste som en time, snarere som 10 minutter. Hvis man hadde tatt seg en time for å oppleve litt av forestillingen ville man få sett noe man aldri har sett i norsk teater tidligere.
- jeg gir meg her:)
anne
June 6th, 2009
hallois. Det folk glemme å snakk om e at det va en sykt bra forestilling. Den sitt igjen hardt i hodet mitt for alltid, og absolutt ikke bare fordi æ fikk se blod og penis og bæsj, men fordi den va spesielt dritbra. alle e sånn “ånei jeg blir så provosert fordi han provoserer meg. slutt. hjelp. pip”. Æ trur du hadd slukt dine ord om du så forestillinga. Forstår ikke hvordan du kan vær så brennfornøyd med å la vær å se en forestilling. Åh.
Snorre Valen
June 7th, 2009
Heja Anne! Læng sia!
Jeg tror deg på at forestillinga var sykt bra – for deg. Heldigvis er kulturopplevelser subjektive.
Folk velger kulturuttrykk – og velger *bort* kulturuttrykk – hver dag. Jeg kan ikke forstå hva som er så spesielt ved å fastslå at akkurat denne greia med mangemangemange timer lange Ibsen-tolkninger ikke er min kopp te. Det er ikke sånn at jeg *aktivt* unngår forestillinga (jeg bor endog i feil by), men å gidde å ta turen til Bergen for å se dette – nei, orsk itj.
Det er da masse du ikke gidder å se/høre/utforske også, Anne? Hvorfor er det annerledes? Fordi kunst er viktigere eller helligere jo mer kontroversiell eller spesiell den blir? Jeg spør oppriktig, altså. For jeg tror ikke *noen* hadde reagert om jeg hadde skrevet at jeg ikke gidder se den nye Terminator filmen, for å si det sånn.
Det er tydelig jeg treffer en nerve hos noen ved å beskrive min egen manglende lyst til å utforske akkurat dette med megalange teaterforestillinger. Ord som “skråsikker”, “brennfornøyd” og “selvtilfreds” går igjen. Hva er det som utløser disse reaksjonene – det synes jeg det hadde vært spennende å få et svar på. For om jeg hadde sagt akkurat disse tingene om en trashy film med amerikanske B-skuespillere, eller om reunion-plata til Aqua, hadde færre reagert. Husk at dette kommer fra en fyr som synes det er topp at staten gjerne KASTER penger etter kunst – helt uavhengig av kvalitet og uttrykk. Gi Vinge og Müller statsstipend for min del! Kulturliv er en berikelse for samfunnet – uansett. Men ikke forvent at jeg skal like alt SELV. Jeg, som alle andre, har subjektive interessefelter. Sorry : )
Snorre Valen
June 7th, 2009
Synnøve:
Har jeg kritisert kultureliten noe sted? Her baller det fort på seg, gitt.
I manges øyne tilhører jeg antakeligvis kultureliten *selv*. Det må være mulig å:
1. Underlegge et kontroversielt teaterstykke den samme mulighet for politisk kritikk som all annen kultur (hvem stod på barrikadene og hylte da den fantastiske “Tropa De Elite” ble stemplet som “fascistisk”, for eksempel?)
2. Fastslå at man sjøl ikke har interesse av stykket
…uten å være “selvtilfreds” og “kritisere kultureliten”.
Som sagt tidligere, jeg ønsker meg et kulturliv med enda bredere rammer, men større sikkerhetsnett for kunstnerne så større sjanser kan tas, og med enda mer offentlig støtte til prosjekter uavhengig av kommersielt potensiale. Men jeg trenger ikke være interessert i all kunsten selv, bare fordi jeg er politiker. Det er et helt merkelig premiss du legger opp. Synes ikke også du det hadde vært mye mer problematisk om jeg på rein autopilot – og reint programmatisk – subjektivt FORSVARTE all kunsten som er et produkt av de støtteordningene jeg selv støtter? *Det* ville vært både uredelig og selvtilfreds. Og politisk svært tvilsomt.
“Jeg støtter fellesskolen, så jeg kan ikke kritisere deler av fellesskolen”
“Jeg støtter et høyt skattenivå, så INGEN skal noengang få skattelette i Norge”
“Jeg støtter gode støtteordninger til kulturlivet, så jeg må agere interessert i ALL kunsten som lages”
…høres ikke ut som særlig trivelig politikk for meg.
Tror dette avslutter debatten fra min side. Om to døgn drar jeg til Vestbredden på turné med et bluesband og det mål for øye å få palestinske barn og flyktninger til å smile og danse litt. Mange synes vi er et kjempeband, andre lider nok når de hører skranglinga vår og de overdrevne orgelsoloene. Kunst kan ha mange ulike funksjoner – og jeg er i hvert fall ute av stand til å rangere disse etter verdi.
anne
June 7th, 2009
men du skriver ikke et blogg-innlegg om hvor teit du synes Terminator-filmen er hvis du ikke har sett den.
Snorre Valen
June 8th, 2009
Jo faktisk hadde jeg tenkt å gjøre det : )
Den har fått slakt, plottet virker ur-teit og filmskaperne har gjort den største tabben av alle: Gitt SkyNet et ANSIKT! Nok en filmserie som James Cameron gjorde sitt for å løfte (Aliens var den første) følges opp med ulogisk, barnslig, overforenklet søppel. Jeg kommer ikke til å se filmen, og er svært fornøyd med det.
Det gir meg derimot tid til å se “Antichrist “og “Coraline” … : )
synnøve
June 8th, 2009
Jeg syns ditt innlegg med stor rimelighet kan leses som et stikk til kultureliten, men unnskylder selvsagt om du mente noe helt annet. Problemet er at det da fremstår for meg som komplett ubegripelig hva du mener. Hvorfor skrev du i det hele tatt et blogginnlegg mot stykket? Hva er det med det – og reaksjonene mot det – som provoserte deg såpass at du ville skrive innlegg i mot det, uten engang å ha sett det? Jeg begriper det bare ikke.
Jeg er enig med dem som syns stykket var sykt bra. Det er faktisk det beste jeg hittill har sett på en norsk scene, og jeg unner ingen å ikke ha fått med seg dette. Så universalistisk våger jeg å være;) Grunnen til at jeg lot meg provosere av dette blogginnlegget, såpass at jeg faktisk svarte, er nettopp en holdning blant SV-politikere og andre på venstresiden som jeg synes jeg ser mer og mer til fortiden: I en streben etter å fremstå som folkelig og maktkritisk blir man bare selvtilfreds og unysgjerrig. Beklager Valen, men du gjør også det. Lykke til på blues-turne, men husk: kunst og kultur er ikke en konkurranse i å være god.
Snorre Valen
June 8th, 2009
Synnøve: Dette blir jo bare polemisk. Om jeg ville framstått som folkelig ville jeg vel ikke akkurat skrevet at jeg gleder meg til den nyeste Von Trier-filmen og fronta og framført smal elektromusikk?
Takk for påminnelsen i hva kunst og kultur er og ikke er! Det var det godt du minnet meg på. Jeg hadde jo bare tenkt å reke rundt på Vestbredden og sole meg i min egen godhet og politisk korrekte framtoning ; )