Hva de baltiske landenes behandling av russere angår er det såklart under enhver kritikk. Men samtidig (og her forsøker jeg ikke å relativisere) – mange land vi anser som frie og liberale diskriminerer enkeltgrupper i sitt samfunn. Noen med å frata stemmerett, andre ved særlovgivning, og andre igjen ved å opprettholde institusjoner som i praksis diskriminerer. Dette er ikke unikt for Israel eller fortidens Sør-Afrika.

Det ville ikke falt meg inn å si at situasjonen for folks frihet var verre i USA enn i Hviterussland, uansett hvor uverdige forhold mange av de gjenlevende indianerne lever under, eller hvor mange (hovedsakelig svarte) mennesker som fratas stemmeretten sin for livet enten som følge av større eller mindre lovbrudd, eller fordi de har en navnebror som en gang har gjort noe gæærnt. Det er en interessant uttalelse fra Nistad – og jeg skulle gjerne fulgt tankene hans videre. Har du noen lenker?

At folket måtte ønske Lukasjenko som president (noe som for øvrig blir et tankeeksperiment) rettferdiggjør ikke de overgrepene hans regime er skyldig i – det er vi jo enige om : P

Han tar naturligvis feil, professoren, men det hadde vært en artig debatt å diskutere hva som utgjør de nøyaktige kriteriene for diktatur. Hviterussland er nok helt klart et diktatur, men det kunne jo tenkes å eksistere et samfunn som selv ønsket persondyrkelsen og stemte nærmest enstemmig for uinnskrenkede fullmakter til sjefen. Nøyaktig hvilke demokratiske idealer ville kunne hindre en slik utvikling? Og ville det være ønskelig?

Og behandlingen av russere i Baltikum er forøvrig under enhver kritikk. Apartheid-ordet ligger ikke langt unna.

Jeg mener at du feilrefererer min posisjon, men jeg vet også at jeg har problemer med å formidle posisjonen helt tydelig. Som du antyder, er kunst aldri apolitisk, noe jeg også nevnte i den nevnte debatten. Det var aldri mitt poeng å hevde at kunst og politikk ikke inngår i hverandres sfærer i det hele tatt, og det er selvfølgelig nonsens at kunstnere ikke skal holdes moralsk ansvarlig for sine handlinger. Rybak også. (Bare sånn for å ha det opptegnet er jeg ikke sikker på om jeg derfor mener det er galt av Rybak å opptre.)

Det var aldri min intensjon å mene at Vinge/Müller ikke bør holdes ansvarlig for konsekvensene av deres handlinger, det jeg reagerte på var at jeg oppfattet deg som at du mente Ellen Horn og andre burde la det inngå som en vurdering av stykket hvorvidt det genererte stemmer til Frp. I og med at “Vildanden” beskjeftiger seg med evige spørsmål, ble det i mine øyne en opphøying av den dagsaktuelle partipolitikken til noe viktigere enn den er. Men du har senere oppklart at dette ikke var din intensjon.

I kommentarfeltet kom det også med et annet, beslektet moment. For å ta eksemplet med Vinge/Müller, så fremhevet du at det var noe paradoksalt over at de drev med fascisme-/kapitalismekritikk på en måte som vitnet om lite politisk innsikt (og det var her din kommentar om at du måtte kunne “avkreve politisk innsikt fra det som har politisk innhold”). Jeg lar det prinsipielle i dette ligge – jeg stoler fullt og helt på at du her mente en form for “avkrevelse” som ikke impliserte tvang. Vi antar at Vinge/Müller drev kapitalismekritikk, og videre mente du at de gjorde det på en måte som var lite formålstjenlig for deres intensjoner. Denne analysedelen av din kritikk syns jeg er helt ok, selv om jeg er uenig i konklusjonen. Men legg merke til at dette umulig kan gjelde Rybak. Han driver ikke med diktaturkritikk, han driver med tyggegummifolkpop for unge jenter.

Vi er jo enige i at kunsten er autonom, så jeg går ikke videre på det. Vi er også enige om at det må være mulig å kaste moralske dommer over kunstneres handlinger, slik vi kan gjøre det over alle menneskers handlinger. Rybaks konsert er derfor et egnet objekt for en slik moralsk dom.

Alle handlinger har konsekvenser. Når du drar på jobben, forurenser du. Til gjengjeld gjør du noe nyttig. Nettoeffekten er forhåpentligvis positiv. Derfor mener vi at det er moralsk riktig å dra på jobben (for alle andre enn finansfolk, kanskje . Det samme gjelder for en teaterforestilling. Det er, slik jeg ser det, moralsk riktig å bruke kunst og teater til å drive eksplorerende virsomhet innenfor etikk, estetikk, moral og kunsten i seg selv. Det finnes svært mange gode eksempler på at slik virksomhet bringer menneskeheten fremover og gleder mennesker, eventuelt skaper viktige debatter. Selvsagt kan man fortsatt holde teaterstykket opp mot dets negative sider, og felle en moralsk dom over det. Det samme gjelder for en konsert.

Og hundrekronersspørsmålet ditt lar seg nå relativt enkelt besvare. Premisset ditt er galt, det er ikke mer galt å “kontekstualisere kunstneres handlinger i et snevert, lokalt perspektiv, enn å sette deres opptredener i en større, internasjonal realpolitisk sammenheng der internasjonale relasjoner og menneskerettighetsspørsmål inngår?”. Det er ingen som har inntatt den posisjonen. Årsaken til at mange reagerer i Rybak-saken, er at disse menneskene mener støtte til diktaturet i Hviterussland utgjør en moralsk forkastelig handling — en handling som går klart negativt ut i det moralske regnskapet. Her må det jo også være verd å nevne at kunst i Rybaks tilfelle i svært liten grad kan sies å utvikle menneskehetens etiske og estetiske bevissthet. Å skape velgere for Frp gjennom “Vildanden” er kanskje ikke ønskelig, men teaterstykket går likevel ut positivt. Følgelig mangelen på reaksjoner i Vinge/Müllers tilfelle.

Når vi snakker om prinsippet om kunstens autonomi, er ikke dette et prinsipp som jeg utleder direkte fra noe ideal. Det er et pragmatisk og empirisk basert prinsipp. Det er et slags føre-var-prinsipp om at kunsten blomstrer best uten innblanding fra noen part, og at fryktelig mye ondt har kommet ut av regimer der kontroll med kunsten og tanken har vært idealer. Implikasjonen av dette idealet er at vi ikke skal gripe inn mot kunst selv om vi mener det har en negativ moralsk sum.

Jeg skal gå tilbake på en ting. Jeg skrev altså at jeg mener kunstnere ikke skal vurdere den realpolitiske effekten av sin kunst. Det mener jeg ikke. Jeg skrev det sammenheng med Vinge/Müller, og i en setting der jeg mente den realpolitiske effekten (forstått som effekten på partipolitikken i Norge) ville være minimal. Men jeg mener at denne bør inngå i en moralsk dom over handlingen, selv om faktoren vil være nær 0 i dette tilfellet. I Rybaks tilfelle blir denne faktoren mye større i forhold til de øvrige moralske implikasjonene av hans konsert.

Nå ble denne kommentaren veldig lang, men avslutningsvis vil jeg også nevne at stjerner som Rybak og Mannfred Mann ikke har valget mellom en handling og å ikke handle, men mellom to handlinger. Det har klare moralske implikasjoner å dra til diktaturet, og det har andre moralske implikasjoner å ikke dra dit. Vinge/Müller stiller i prinsippet likt, men å ikke sette opp blir ikke en handling med betydning.