3Ny Mew-singel er kjip i tre minutter før den høres ut som Yes fra 1974. Nei, jeg tuller ikke.

Nesten fire år etter forrige album er det tid for ny Mew-plate. Albumet er kungjort, det kommer i August, og i går dukket første låt opp på Myspace-siden deres.

Disse folka mener visst alvor. Eller så har de røyka for mye rart. Dette er nemlig albumtittelen:

No more stories 
Are told today 
I’m sorry 
They washed away 

No more stories 
The world is grey 
I’m tired 
Let’s wash away

Nei, jeg tuller ikke.

mew452Jeg er ulidelig fan av “And The Glass Handed Kites”. Sånn virkelig fan. For ei skive! For noen låter! For en lyd!

Her løper jeg en risiko. En stor en, for det er godt mulig at denne låta blir hit of the summer. Men i så fall må jeg høre mindre på radio. Mye mindre. For “Introducing Palace Players”, som denne nye… eh….tingen heter, er  helt ufattelig anmassende. 

Den er sikkert ment å være sjarmerende. Eller episk. Eller noe. Men uansett hvor mye “arti” som foregår, og hvor mye prog denne gjengen må ha hørt på de siste fire åra, er det eneste jeg hører et band som burde øvd litt mindre på fiffige taktskifter, rar hihat-rytme (en sånn du hører midt i trommesoloene på konsert med unge, dyktige jazzmusikere går hele jævla tida) – og brukt mer tid på å skrive ei bra låt.

Jeg prøver. Jeg prøver virkelig. Slitne synthakkorder. Jonas Bjerre maser og maser og maser. Der stemmen hans var inderlig og ikke så rent lite vakker før er den nesten humørdrepende nå. Alt var bedre før.

Gitaristen spiller som Steve Howe hele tida, det kunne minne om Howe på forrige skive, men her begynner vi nesten å nærme oss imitasjonen – og hva i alle!?!? Fra 3:50 og utover høres dette faktisk ut som noe fra Relayer, nærmere bestemt “To Be Over”. Det høres faktisk veldig veldig Yes ut. Hadde det ikke vært for at jeg er stortingskandidat og at IFPI sannsynligvis kommer til å gjelle meg om jeg legger opp en back-to-back-sammenlikning her hadde jeg nok gjort akkurat det. Kanskje jeg skal gjøre det læll. Vi får se om det er noen etterpørsel.

Bottom line. Jeg vil virkelig, virkelig like denne sangen. Men jeg får det overhodet ikke til. Den er faktisk bare kjedelig. Bortsett fra det siste minuttet – men det funker fordi det høres ut som – av alle ting – Yes. Og akkurat det kan jo både love veldig, veldig bra (hvis du er Yes-fan som meg) eller veldig, veldig dårlig (for de som befinner seg på jordkloden). Gud, la plata være bedre enn dette.

  1. Thomas

    Ja, den et litt spesiell. Hmm.

  2. Lars

    Må si jeg elsker denne låta! Veldig Mew fan, på alle dems måter å spille musikk på. Ble så positivt overrasket fordi dette var akkurat det jeg hadde sett for meg Mew komme med som en teaser på albumet.
    Så spesielt og catchy, de vansklige rytmene glir over i en fin takt i bakgrunnen som går at den ikke blir kjedelig, men hørte noen klipp av utrolig digger partier som flyter mer enn dette så bare å glede seg.
    Tror dette er en slags “Am I Wry, No” type sang, en som inneholder alle elementer man kan finne i resten av albumet dems da. Så vil tippe dette også er et sammedrag av hva man kan høre, så sett pris på alle små partiene i låtene, foreks du likte siste partie da finner du nok mange låter med samme type musikk.

  3. Snorre

    Let’s hope!

Skriv din kommentar