I det siste har jeg fått mye kjeft (og mye ros) for mitt utspill i ABC Nyheter om norsk oljepolitikk. Utspillet er en respons til oljeminister Terje Riis Johansens rasjonale for å lete etter olje i Jan Mayen:

Hvis man skal utvikle olje- og gass virksomheten i Norge og ha så store inntekter til den norske stat som man har hatt de siste årene, så betyr det at vi nå må også se på områder hvor vi idag ikke har aktivitet, mener Johansen.

Velferdsstaten skal vare. Oljen er begrenset. Den utrolig kompetente arbeidskraften og de kompetansemiljøene oljeeventyret har gitt oss, er helt essensielle i utviklinga av vårt neste industrieventyr. Vi skal ha noe å leve av etter oljealderen, og da kan vi enten sitte og vente til oljeprisen er så høy at verdens oljeimportører gjør alt de kan for å gjøre seg uavhengige, eller så kan vi være forut for tiden og allerede nå legge planene for hva vår eksport og industri skal bestå av om noen tiår. Jeg og SV vil nemlig ha kompetansearbeidsplasser og kraftkrevende industri i Norge i et lengre perspektiv enn oljen.

Sånn sett er dagens hovedoppslag i Dagbladet interessant. Plutselig er Senterpartiet også enige med oss. Det haster med å utvikle alternativene til oljeeventyret, om vi ikke skal sitte med økonomisk og klimapolitisk svarteper. Debatt om dette er utelukkende av det gode.