3Som om kvinnene ønsker å få dårligere betalt og mindre fritid

Det går en debatt om kvinner og sykefravær i Aftenposten om dagen. Der ytres det mye interessant og mye rart, selv om ingen har tangert Elin Ørjasæter ennå:

Kvinner som jobber frivillig fast deltid, og dem er det mange av, har tatt konsekvensen av kvinners slitsomme liv. De bærer selv den økonomiske kostnaden selv ved at de ikke kan jobbe mye. Og de som er gift blir forsørget av sine menn, og ikke av staten. Det livsvalget står det respekt av.

Som om kvinner flest velger å jobbe deltid! Som om kvinner flest ønsker å være dårligere betalt enn menn?

En ting jeg har merket meg med Aftenposten-debatten er at alle omtaler det nærmest som en selvfølge at kvinner dominerer i de yrkene som er utgangspunktet for artikkelen. Det er nærmest en naturlov at kvinner først velger kvinneryrker, og at de deretter “stresser seg selv” til sykefravær. Forskerne Bruusgaard og Mastekaasa peker i dag på at kvinner opplever økte psykiske og fysiske plager før de går ut i arbeidslivet. Da begynner vi å nærme oss fasiten: Det er manglende likestilling, ikke bare i arbeidslivet, men også mellom kjønn tidligere i livet, som er begynnelsen på problemet.

Det er et politisk ansvar å gjøre noe med dette. Dette handler ikke om at kvinner må slappe av mer, dette handler om mangelen på likestillingstiltak både i ung alder, med kjønnroller i skolen og forventninger som skapes i ung alder, og om de rammene kvinner får i arbeidslivet med brøkstillinger, turnusarbeid og lavere lønn. Jenter utsettes for større psykisk press fra puberten, i form av større kjønnsbasert fokus, skjønnhetspress og mer kjønnsbasert mobbing enn gutter. Katja Gådin har påvist at seksualisert trakassering har en klart negativ innvirkning på jenters psykiske helse i alderen 13-16 år. I Sør-Trøndelag bestilte jeg i sin tid en undersøkelse som avdekket helt rystende tall for seksualisert trakassering i den videregående skolen. Undersøkelsen påviste også holdninger mellom kjønnene som helt åpenbart bidrar til det faktum ingen har nevnt til nå i diskusjonen: Yrkesvalgene i Norge er ekstremt kjønnsrollestereotype. Og der kvinnene utgjør flertallet, blir lønna dårligere og arbeidsdagene tøffere.  

Det stopper jo heller ikke i kvinneyrkene. Jenter komme dårligere ut, også i akademia: Flest jenter starter på utdanning, men guttene tar fullstendig over ved doktorgradsnivå og oppover.

Da hjelper det ikke å be kvinnene “slappe av” fordi de gjør mer husarbeid. Det hjelper ikke å late som om det er helt naturlig at kvinner skal gjøre mer hjemme enn menn fordi de har “bedre familiemoral og dårligere arbeidsmoral”, slik Elin Ørjasæter hevder.

Det som funker er retten til heltid, økt fokus på kjønnsdiskriminering i lærerutdanninga og i skolen, mer aktiv rekruttering av begge kjønn til svært kvinne- og mannsdominerte yrker, og konkrete tiltak for bedre lønn, bedre arbeidsforhold og mer fleksible arbeidsdager. Dette er en politisk sak, ikke et uunngåelig følge av kjønnet du er født med.

  1. Tonje H

    Les gjerne dette innlegget http://phoebe.blogg.no/1253801330_sykehjem_er_ikke_helv.html. Her skriver jeg om litt av det som bør jobbes med. Det er ikke bare å kaste penger etter kvinneyrker. Pengene må øremerkes teamarbeid, hjelpemidler og arbeidmiljø like mye som høyere lønninger.

  2. Syltegeek

    Det ER jo et tøft valg som det står respekt av. Og det er det å velge det motsatte også.

    Disse damene skulle aldri blitt satt i en situasjon der de ble påtvingi det valget, og ja, det er absolutt en politisk sak.

  3. prosalosa

    Et godt bilde er den etablerte løsningen på eldrebølgen om at vi kommer til å være nødt til å rekruttere kvinner fra u-land for å få nok ansatte innen helse og omsorg.

    Det andre alternativet er jo å rekruttere enten “fire av ti jenter” eller å “modernisere pleie- og omsorgstjenesten” (les: modernisere betyr kanskje da å rekruttere menn med alt det innebærer). Det hadde jo vært fint om lønnen og arbeidsforholdene ble forbedret fordi kvinnene fortjener det, ikke for å rekruttere menn, men det er vel for mye å be om.

Skriv din kommentar