6Eia og journalistrollen
Harald Eia får gjennomgå fra en bukett norske forskere som føler seg misbrukt av den forhenværende humoristen. Eia er nemlig blitt journalist.
Eller ikke helt, for han produserer programmet “Hjernevask” for NRKs underholdningsavdeling.
Eller ikke helt, for han sidestiller jo selv sin “stille til veggs”-tilnærming til den politiske journalistikkens grilling av folkevalgte.
Eller ikke helt, for han forholder seg likevel ikke til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 – som slår fast at det er god presseskikk å gjøre intervjuobjektene klar over premissene for intervjuet, og hvilke kilder som benyttes.
Her heier jeg på Agnes Bolsø & co. Selv vil jeg finne stor glede i å se et TV-program som problematiserer forholdet mellom arv og miljø som forklaringsmodeller for sosiale fenomen. Men om nyansene vil få plass i et underholdningsprogram under ledelse av Harald Eia med en selværklært slagside fra årets sommerdebatt, det tviler jeg mer på. Det er ingen sak å reise ut i verden og finne forskere som er uenige med hjemlige autoriteter innen ulike fagfelt. Selv kan jeg antakeligvis ta med meg et kamera og en mikrofon og skaffe til veie intervjuer med forskere rundtom i verden som er uenige i Norges erkjennelse av klimaproblemet, forskere som mener Norge ødelegger økonomien med velferdsordningene våre, eller forskere som mener det ikke er bra for barn å ha homofile foreldre (eller mer tilstedeværende fedre, for den saks skyld). Men det er hvorvidt disse intervjuene danner grunnlag for saklig og reflektert debatt, som er avgjørende. Avhørssituasjoner med “se den politisk korrekte forskeren fomle og drite seg ut”-effekt bidrar ikke til å heve nivået på debatten som Eia selv er så opptatt av å løfte.
Ofte synes jeg journalister underlegges (og underlegger seg selv) absurde krav om objektivitet. Troen på den helt nøytrale journalist kan like gjerne bidra til å tildekke maktforhold og agendaer. Aviser og øvrige medier tar stadig vekk parti i konflikter, både i meningsbærende spalter men også i sin nyhetsdekning av aktuelle saker. Få vil være uenige i at dekningen av for eksempel Valla-saken hadde en tydelig slagside. Derfor er jeg stort sett begeistret for medier og journalister som åpent kommuniserer et ståsted. Avisenes nyvunne hang til å anbefale partier eller konstellasjoner på lederplass på valgdagen er et godt tegn. Klassekampen, Vårt Land og Dagens Næringsliv er aviser jeg mener har stor troverdighet nettopp fordi de er åpne på sin egen politiske linje. Verre er det med Harald Eia, som kjører slalom mellom å forsvare sitt nye program som underholdningskonsept det ene øyeblikket og politisk journalistikk det andre, samtidig som han inntar den “nøytrale journalistrollen” i et program hvis eksistensberettigelse nettopp er Eias egen uttalte agenda innenfor feltet han skal dekke.
NRK har her rotet seg inn i en floke som det skal bli interessant å følge framover. Om det da i det hele tatt blir noe av programmet.
Knut Svisdahl
September 29th, 2009
Rett og slett en god kommentar og analyse!
fr.martinsen
September 29th, 2009
Hvis man flagger sitt ståsted, slik Eia ser ut til å ha gjort i aviser i sommer, bør man vel samtidig ta med seg ståstedet inn i intervjusituasjonen som åpen bakgrunn for å reflektere videre sammen med intervjuobjektet. Altså en større åpenhet om ståsted, ikke late som man har en nøytral rolle idet man stiller spørsmålene sine.
Terje Wold
October 3rd, 2009
Det er utrolig at så mange kan mene så mye om TV-programmet til Eia utenå ha sett et minutt av det! Jeg synes også Eias agenda i “kulturkampen”og rolle som nøytral forskningsjournalist er problematisk, men vil gjerne se programmet før jeg gjør meg opp en mening om Eias utspørringer.
Det er en tendens i media at venstresiden anklager motstanderne for å være biologister eller “brune” hver gang det blir stilt spørsmål om kjønn, arv og biologi i akademia. Særlig Dagbladets journalister er fæle til det, og for meg er det noe hovmodig over Martine Aurdal og Marte Michelets båssetting av debattanter og akademikere som tør å ta opp og problematisere sider ved fagfelt knyttet til kjønnsstudier, biologi og sosiologi. Jeg vil gjerne ha flere grudige, norske TV-program som tør utfordre og stille akademikere vanskelige spørsmål. Rammene har tydeligvis ikke vært optimale denne gangen, men håper ikke dette stanser andre forsøk, fordi Norge trenger en saklig, nøytral, og utfordrende forskningsjournalistikk på statskanalen.
Så får det heller være at Eias dobbletrolle og uheldige mediautspill sverter hans rolle som forskningsjournalist. Jeg leser Bjørn Vassnes i Klassekampen inntli videre, og gjør meg opp en mening om Eia når programmet (forhåpentligvis) kommer over jul.
Snorre Valen
October 4th, 2009
Jeg har verken anklaget Eia for å være “biologist”, og langt i fra brun. Marie Simonsen og Martine Aurdal er ikke venstresidens fremste fanebærere i mine øyne, men jeg er enig i at den pågående fighten mellom Dagbladet, Eia og Kjetil Rolness er spennende.
Jeg mener ikke noe om Eias TV-program før jeg har sett det. Men så klart har jeg (som mange andre) meninger om forholdet mellom journalist- og underholdningsrolle, hva slags format som skaper reelle utfordringer for akademikere (saklig debatt eller stille-til-veggs-spørsmål), og de iboende motsetningene i Eia og hans produsent Ole Martin Ihles forsvar for programkonseptet og metodene som brukes.
Om jeg gleder meg til programmet? Oh yes! Men NRK har ikke gjort det lett for seg selv denne gangen.
Terje Wold
October 5th, 2009
Nei, mente heller ikke å ilegge deg noen meninger, så beklager dersom det framsto slik. Poenget mitt var at det er trist dersom de feilene Harald Eia har gjort i denne saken, fører til at programmet ikke vil bli vist, og at andre vil vegre seg for å lage seriøs forskningsjournalistikk på norsk TV i frykt for lignende episoder.
Så jeg deler både Rollness’ frustrasjon over de som mener så mye om programmet før det har blitt sendt, og alle de som mener Eia har dummet seg ut her. Det finnes sikkert mange kunnskapsløse journalister som forenkler forskeres uttalelser i media, men nå synes det som om Eia har påkalt seg alle forulempede forskeres vrede. Det er synd dersom norske forskere ikke får nå fram til folkemassene med sine kunnskaper, på en måte hvor de får fullføre ressonmentene sine og slippe journalistenes forenklinger og føringer. Samtidig mener jeg det er bra forskerne blir utfordret til å tenke nytt og forsvare synspunktene sine.
Etter å ha lest hva Nina Kristiansen artikkel på forsking.no forstår jeg både innlegget ditt og saken bedre, og sier meg selv enig i det hun skriver.
Så skal bli flinkere til å sjekke kildene til neste gang, og la være å blande kortene ,
Gratulerer så mye med Stortingsplassen forresten!
Terje
Uvesentlig
March 2nd, 2010
Nå har programmet gått, så nå kan man kanskje vurdere det på nytt. Hvis det er så enkelt for deg å lage et program som får kjønnsforskere, eller såkalte forskere, til å uttale at de ikke forstår hvorfor noen vil finne ut om det er en forskjell på kjønn, og innrømme at de egentlig ikke bryr seg om fakta, for de jobber utifra en hypotese, en tro – ja da bør du sette igang. For det programmet du lager, ja det skal jeg se – uansett.
Klart programmet hadde en slagside, en slagside mot de som fremstår som eksperter innen både politikk og samfunnsdiskusjon – som allikevel ikke greier å komme med en eneste begrunnelse for sine meninger.
På den annen side, enhver oppegående person som har fått barn har sett at det er forskjell på kjønn, uansett om de har på seg en blå eller rosa “body”.
Foreslår at du også tar med deg kamera på tur rundt, for programmet får du solgt, og seere, ja det får du.