Hei Snorre. Har du nest DN i dag? Det var det morsomste jeg har lest på lenge. Raddis republikaneren Snorre som kom på tinget ble plutselig snill gutt og royalist. Integritet er en fin bil, eller hva?
Hei Tor Øyvind! Ja, leste Alstadheim og synes den var morsom. Snill gutt har jeg for øvrig vært hele tida. Men vet ikke helt hva han forventet – at jeg skulle skandalisere Stortingets åpning fordi kongen var til stede? Veien til republikk blir ikke kortere av trass, men av gode argument.
Å ikke bukke er en ting, men folkeskikk har jeg tenkt å utvise uansett : )
Er du tilhenger av monarkiet selv, forresten? Det er jo ikke ditt parti Venstre.
Fra Venstres prinsipprogram side 7:
“Venstres prinsipielle syn er at i en liberal stat skal ingen posisjoner gå i arv.”
Det hindret vel ikke Venstres to representanter i å synge med? ; )
I 1997 sang jeg for paven også, og etter mine mange år i Nidarosdomens Guttekor vil du nok finne mange eksempler mellom liv og lære i mitt tilfelle.
Men du trenger ikke gå lenger enn til ditt eget parti Venstre for å finne slikt, Tor Øyvind. Å utvise folkeskikk ved Stortingets åpningsseremoni anser jeg ikke som en stor moralsk brist – verken i SVs eller Venstres tilfelle.
Å være republikaner var kanskje radikalt i 1789, men burde være ganske mainstream i disse dager. At noen tillegger det nærmest revolusjonære verdier er ikke mitt problem, men ditt, som øyensynlig er på kollisjonskurs med eget parti.
PS. Det var du som hoppa av Krf på grunn av homosaken ja? Respect.
Det er vel ingen som hadde regnet med at du skulle skandalisere åpningen av stortinget nei. Og man kan vel kanskje være med på å bringe Guds velsignelse over kongen, selv om man ikke nødvendigvis ønsker velsignelse over monarkiet. Men jeg lurer på en ting. Når du leste DN, tenkte du at: shit. Lysebakken holdt munn… Og jeg sang med…
Forøvrig så er mine eneste tilknytningspunkt til venstre at jeg stemte på dem ved valget, og at jeg har meldt meg inn der. Å bli konfrontert med motsigelser i venstres partiprogram er dermed en litt underlig opplevelse. Pleier egentlig å få kjeft for hva KrF mener, men det er nå så.
Til sist mener jeg at selverklærte republikanere som ikke forsøker å bringe debatten om monarkiet på banen, eller på andre måter jobber for saken, er de facto monarkister og bør ta konsekvensene av det.
Og om noen skulle være i tvil, det var mer et spark til Venstre enn Snorre, ettersom han nødvendigvis har gått ut mot monarkiet for at dette i det hele tatt kunne bli en sak.
Helt ærlig: Da jeg leste DN, lo jeg godt, akkurat som deg – jeg synes Alstadheim er en veldig god kommentator, og å få et spark fra ham er om noe et kompliment. Dessuten var det åpent mål, må jeg innrømme! Men som sagt, veien til republikk blir nok ikke akkurat kortere av å nekte å håndhilse på folk og gjøre ablegøyer under deputasjonen.
Jeg tar ditt nåværende partimedlemskap mer på alvor enn andre, virker det som! Regner med du ikke synes det er ubehagelig. Hva Krf mener er jo uinteressant så lenge du har meldt deg ut.
Jeg er amatørmusiker. Jeg har brukt seks og et halvt år av mitt ikke-troende liv på å lovprise gud i alle mulige slags sanger, i alle mulige slags kirker, av pur sangglede. Jeg synger på julaften også (eller er organist i gudstjenesten, som i Vestpollen sist jul), og Hallelujakoret hvert år i Nidarosdomen sammen med Trondheim Katedralskole. Når det synges, synger jeg, og jeg tenker kanskje at om demonstrative handlinger skal telle er det andre ting enn Stortingets åpning som stiller høyt på min liste. Å fremføre sine syn på monarkiet åpent og offentlig, for eksempel. Og å fremme forslag på Stortinget om å avskaffe styringsformen – noe SV gjør hver periode og som jeg gleder meg til å være med på. Argumentene for kongedømmet er utelukkende pragmatiske og praktiske, og det holder ikke i diskusjon om noe av det viktigste vi har: Nemlig prinsippene for folkestyre.
I mellomtida må jeg nok tåle at folk synes det er rart at jeg synger mye jeg ikke står inne for. Men det gjelder vel egentlig de fleste som synger mye?
Tor Øyvind Westbye
October 10th, 2009
Hei Snorre. Har du nest DN i dag? Det var det morsomste jeg har lest på lenge. Raddis republikaneren Snorre som kom på tinget ble plutselig snill gutt og royalist. Integritet er en fin bil, eller hva?
Snorre Valen
October 11th, 2009
Hei Tor Øyvind! Ja, leste Alstadheim og synes den var morsom. Snill gutt har jeg for øvrig vært hele tida. Men vet ikke helt hva han forventet – at jeg skulle skandalisere Stortingets åpning fordi kongen var til stede? Veien til republikk blir ikke kortere av trass, men av gode argument.
Å ikke bukke er en ting, men folkeskikk har jeg tenkt å utvise uansett : )
Er du tilhenger av monarkiet selv, forresten? Det er jo ikke ditt parti Venstre.
Fra Venstres prinsipprogram side 7:
“Venstres prinsipielle syn er at i en liberal stat skal ingen posisjoner gå i arv.”
Det hindret vel ikke Venstres to representanter i å synge med? ; )
I 1997 sang jeg for paven også, og etter mine mange år i Nidarosdomens Guttekor vil du nok finne mange eksempler mellom liv og lære i mitt tilfelle.
Men du trenger ikke gå lenger enn til ditt eget parti Venstre for å finne slikt, Tor Øyvind. Å utvise folkeskikk ved Stortingets åpningsseremoni anser jeg ikke som en stor moralsk brist – verken i SVs eller Venstres tilfelle.
Å være republikaner var kanskje radikalt i 1789, men burde være ganske mainstream i disse dager. At noen tillegger det nærmest revolusjonære verdier er ikke mitt problem, men ditt, som øyensynlig er på kollisjonskurs med eget parti.
PS. Det var du som hoppa av Krf på grunn av homosaken ja? Respect.
Tor Øyvind Westbye
October 11th, 2009
Hei. Ja det er meg.
Det er vel ingen som hadde regnet med at du skulle skandalisere åpningen av stortinget nei. Og man kan vel kanskje være med på å bringe Guds velsignelse over kongen, selv om man ikke nødvendigvis ønsker velsignelse over monarkiet. Men jeg lurer på en ting. Når du leste DN, tenkte du at: shit. Lysebakken holdt munn… Og jeg sang med…
Forøvrig så er mine eneste tilknytningspunkt til venstre at jeg stemte på dem ved valget, og at jeg har meldt meg inn der. Å bli konfrontert med motsigelser i venstres partiprogram er dermed en litt underlig opplevelse. Pleier egentlig å få kjeft for hva KrF mener, men det er nå så.
Til sist mener jeg at selverklærte republikanere som ikke forsøker å bringe debatten om monarkiet på banen, eller på andre måter jobber for saken, er de facto monarkister og bør ta konsekvensene av det.
Tor Øyvind Westbye
October 11th, 2009
Og om noen skulle være i tvil, det var mer et spark til Venstre enn Snorre, ettersom han nødvendigvis har gått ut mot monarkiet for at dette i det hele tatt kunne bli en sak.
Snorre Valen
October 11th, 2009
Helt ærlig: Da jeg leste DN, lo jeg godt, akkurat som deg – jeg synes Alstadheim er en veldig god kommentator, og å få et spark fra ham er om noe et kompliment. Dessuten var det åpent mål, må jeg innrømme! Men som sagt, veien til republikk blir nok ikke akkurat kortere av å nekte å håndhilse på folk og gjøre ablegøyer under deputasjonen.
Jeg tar ditt nåværende partimedlemskap mer på alvor enn andre, virker det som! Regner med du ikke synes det er ubehagelig. Hva Krf mener er jo uinteressant så lenge du har meldt deg ut.
Jeg er amatørmusiker. Jeg har brukt seks og et halvt år av mitt ikke-troende liv på å lovprise gud i alle mulige slags sanger, i alle mulige slags kirker, av pur sangglede. Jeg synger på julaften også (eller er organist i gudstjenesten, som i Vestpollen sist jul), og Hallelujakoret hvert år i Nidarosdomen sammen med Trondheim Katedralskole. Når det synges, synger jeg, og jeg tenker kanskje at om demonstrative handlinger skal telle er det andre ting enn Stortingets åpning som stiller høyt på min liste. Å fremføre sine syn på monarkiet åpent og offentlig, for eksempel. Og å fremme forslag på Stortinget om å avskaffe styringsformen – noe SV gjør hver periode og som jeg gleder meg til å være med på. Argumentene for kongedømmet er utelukkende pragmatiske og praktiske, og det holder ikke i diskusjon om noe av det viktigste vi har: Nemlig prinsippene for folkestyre.
I mellomtida må jeg nok tåle at folk synes det er rart at jeg synger mye jeg ikke står inne for. Men det gjelder vel egentlig de fleste som synger mye?