8Høyres tant og fjas
Reaksjonene har vært mange på Aksel Hagens gode utspill om at skolearbeid bør gjøres på skolen, med god faglig oppfølging. Og forutsigbart nok har Høyre svart med sin sedvanlige latterliggjøring.
Som respons til at SV ønsker mer leksehjelp på skolen (slik at alle får en god oppfølging), og mindre vekt på hjemmearbeid, svarer Høyres alltid like karismatiske skolebyråd i Oslo Torgeir Ødegaard at “SV vil ha en tant-og-fjas-skole”.
Hva mener Ødegaard med dette? Har man en “tant og fjas”-jobb om man ikke tar den med hjem?
Figuren dere ser her er fra TIMSS-undersøkelsen som viser at norske lærere bruker minst tid i hele OECD-området på oppfølging av lekser, mens de gir mye mer lekser enn mange andre land. Vil det være “tant og fjas” å sørge for bedre oppfølging og mindre lekser i volum?
Min kollega Aksel Hagen har vist til Marte Rønnings SSB-forskning som viser at elever med ressurssterk bakgrunn gjør det bedre når de får lekser, mens elever fra mindre ressurssterke hjem gjør det dårligere.
Problemet til de borgerlige partiene er at de velger å ikke forholde seg til kunnskapen. De plukker kun fra OECD-statistikker som kan passe inn i deres egen agenda, mens fokus på læringsutbytte for alle elever, ikke bare de som var skoleflinke (som meg selv, jeg var heldig) er “tant og fjas”, “lekeskole” o.l. Hvordan kan fokus på mer oppfølging og å se til at alle gjør arbeidet sitt være “tant og fjas”?
Høyre blir fryktelig usikre og henfaller til lett klovneri når de konfronteres med vår politikk. Det er et svært godt tegn. Krf-skolebyråd i Bergen Filip Ryggs stråmannparade der det framstilles som om SV vil frata foreldre all kontakt med skolen er like useriøs, og lover like godt for vårt forslag. Høyresidas “kunnskaps”-retorikk vakler når høyresida selv overser kunnskapen for å forsvare de “gode, gamle leksene”.
Den fremste eksponenten for “tant og fjas” så langt i denne debatten er Ødegaard selv.
Anbefalt lesning: Sigve Indregards “Lekser: Ingen løsning”.
Øystein
February 10th, 2010
Jeg har et spørsmål, som ikke behandles, men som kanskje kan ha en betydning. Jeg vil i hvert fall gjerne vite det
Kort sagt: Hvor mye jobber norske lærere sammenlignet med lærere i OECD-land?
Poenget er at om lærerne jobber mye, men lite med leksehjelp (og mye med f.eks skjemaer eller lignende), vil det være vanskelig å kreve mer arbeid fra lærerne med leksehjelp. Om de jobber mindre, er det for så vidt et greit krav. Men jeg tror at lærernes arbeidstid bør inn i denne debatten for å få et brukandes svar.
Snorre Valen
February 10th, 2010
Øystein: Veldig godt spørsmål! Jeg skal sende det til Kunnskapsdepartementet for å få svar.
Haakon
February 10th, 2010
Problemet er at SV ikke snakker om hvor lenge ekstra barna må være på skolen for å legge leksene inn i skolen.
Jeg har debattert dette med noen av meningsfellene og de sier at skoledagen ikke skal bli lenger – barna trenger tid med familien sin.
Da vil denne oppfølgeingen gå utover læringen.
Terje
February 10th, 2010
SVs skolepolitikk er katastrofal fordi likhet er målet, ikke kunnskap. Med et slikt forvirret utgangspunkt blir det det samme om de beste blir dårligere eller de dårlige blir bedre, “utjevningen” er poenget.
Jørund
February 10th, 2010
Terje: Det der blir helt tåpelig å hevde. Det er du som konstruerer en ikke-eksisterende motsetning mellom å være opptatt av utjevning og kunnskap. Poenget må være at vi skal ha en skole hvor alle elever har mulighet til å lære, uavhengig av hvilken bakgrunn de har. Hvis det gis hjemmelekser, er foreldrenes kunnskaper avgjørende for læringsutbyttet, og sosiale forskjeller reproduseres.
Vi trenger en skole hvor alle elever får gode muligheter til å utvikle seg og lære, og da må skolearbeidet gjøres på skolen, i stedet for å tas med hjem.
Snorre Valen
February 11th, 2010
Øystein! De gode menneskene i Kunnskapsdepartementet har gitt meg følgende sammendrag fra OECD-rapporten Education at a glance:
Fra sammendrag av Education at a Glance 2009
Med unntak av begynnerlønnen ligger norske lærerlønninger under gjennomsnittet i OECD.
Norske lærere har lang avtalt arbeidstid, men lite av denne er satt av til undervisning sammenlignet med andre OECD-land. Norske lærere har altså avsatt relativt mye tid til arbeid utenfor klasserommene, til planlegging, etterarbeid, møter, samarbeid med hjemmene osv.
Fra detaljert sammendrag:
Lærerlønninger er den største utgiftsposten innenfor utdanning. Indikatoren B7 viser hvilke faktorer som driver nivået på lønnskostnader per elev. Norge har høyere utgifter til lærerlønninger per elev målt i US$ (kjøpekraftjusterte) enn OECD-snittet. Lærernes lønnsnivå og elevenes undervisningstimer trekker Norge ned under snittet, men få elever per lærer og få undervisningstimer (lav leseplikt) for lærerne bidrar til at Norge kommer over snittet.
Sammenlignet med OECD-snittet bruker lærerne i Norge færre timer på undervisning (D4). Dette gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring. Felles for de fleste OECD-landene er at en lærer har færre undervisningstimer jo høyere trinn læreren underviser på. En ny indikator i EaG 2009 er utviklingen i antall timer lærerne underviser. OECD-snittet for antall timer en lærer bruker på undervisning har gått ned fra 1996 til 2007. I Norge har denne utviklingen vært motsatt.
Lærere i Norge bruker færre timer på undervisning, men har flere timer i arbeid totalt sett enn OECD-snittet. Med andre ord bruker lærerne i Norge en mindre andel av arbeidstiden til undervisning enn OECD-snittet. NB Norge ligger like over OECD snittet når det gjelder samlet arbeidstid. Det mangler imidlertid data fra halvparten av landene fordi samlet arbeidstid ikke alltid er regulert.
Tabeller finnes her:
http://www.oecd.org/document/24/0,3343,en_2649_39263238_43586328_1_1_1_1,00.html
Øystein
February 11th, 2010
Takk for svar!
Det aner meg at statistikken er såpass diffus (lite tid til undervisning, men mye arbeid) at den kan brukes i begge retninger i debatten. Men siden vi nå bruker så lite tid på undervisning som vi gjør, kan det være at lærernes hverdag kan omstruktureres, altså at den delen av arbeidstiden som går på planlegging, oppfølging etc kan flyttes på felles leksehjelp? Er vel en mulig vei å gå..
Vet ikke helt hvordan lærerlaget ville stilt seg til det, dog
Sondre Olsen
February 12th, 2010
kan anbefale deg å lese her: http://www.forskning.no/artikler/2009/august/226239
“Ett av tiltakene det er bred enighet om blant partiene er høyere lærertetthet. Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti nevner dette i partiprogrammene sine. Forskningen derimot, viser at lærertettheten har liten sammenheng med hvor flinke elevene blir.”
“- Økning av lærertettheten er det dyreste tiltaket man kan ha i skolen, og det er et av de tiltakene som har dårligst effekt, sier professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, til forskning.no.”
“Flere skoletimer foreslås av både Arbeiderpartiet og SV, men heller ikke dette er basert på forskning, mener Beck.
- Mer skole brukes som et tabloid slagord, mens det i virkeligheten er slik at mer skole kan gi dårligere resultater. Forskningen som er gjort på dette konkluderer med at det ikke er noen dokumentasjon på at det blir bedre resultater om antall timer i uken overstiger tyve.”
“- Vi og amerikanerne øker den samlede skoletiden samtidig som resultatene går ned. Man kan lure på hvorfor man holder på med dette.”