“Ett av tiltakene det er bred enighet om blant partiene er høyere lærertetthet. Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti nevner dette i partiprogrammene sine. Forskningen derimot, viser at lærertettheten har liten sammenheng med hvor flinke elevene blir.”

“- Økning av lærertettheten er det dyreste tiltaket man kan ha i skolen, og det er et av de tiltakene som har dårligst effekt, sier professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, til forskning.no.”

“Flere skoletimer foreslås av både Arbeiderpartiet og SV, men heller ikke dette er basert på forskning, mener Beck.

- Mer skole brukes som et tabloid slagord, mens det i virkeligheten er slik at mer skole kan gi dårligere resultater. Forskningen som er gjort på dette konkluderer med at det ikke er noen dokumentasjon på at det blir bedre resultater om antall timer i uken overstiger tyve.”

“- Vi og amerikanerne øker den samlede skoletiden samtidig som resultatene går ned. Man kan lure på hvorfor man holder på med dette.”

Det aner meg at statistikken er såpass diffus (lite tid til undervisning, men mye arbeid) at den kan brukes i begge retninger i debatten. Men siden vi nå bruker så lite tid på undervisning som vi gjør, kan det være at lærernes hverdag kan omstruktureres, altså at den delen av arbeidstiden som går på planlegging, oppfølging etc kan flyttes på felles leksehjelp? Er vel en mulig vei å gå..

Vet ikke helt hvordan lærerlaget ville stilt seg til det, dog

Fra sammendrag av Education at a Glance 2009

Med unntak av begynnerlønnen ligger norske lærerlønninger under gjennomsnittet i OECD.

Norske lærere har lang avtalt arbeidstid, men lite av denne er satt av til undervisning sammenlignet med andre OECD-land. Norske lærere har altså avsatt relativt mye tid til arbeid utenfor klasserommene, til planlegging, etterarbeid, møter, samarbeid med hjemmene osv.

Fra detaljert sammendrag:

Lærerlønninger er den største utgiftsposten innenfor utdanning. Indikatoren B7 viser hvilke faktorer som driver nivået på lønnskostnader per elev. Norge har høyere utgifter til lærerlønninger per elev målt i US$ (kjøpekraftjusterte) enn OECD-snittet. Lærernes lønnsnivå og elevenes undervisningstimer trekker Norge ned under snittet, men få elever per lærer og få undervisningstimer (lav leseplikt) for lærerne bidrar til at Norge kommer over snittet.

Sammenlignet med OECD-snittet bruker lærerne i Norge færre timer på undervisning (D4). Dette gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring. Felles for de fleste OECD-landene er at en lærer har færre undervisningstimer jo høyere trinn læreren underviser på. En ny indikator i EaG 2009 er utviklingen i antall timer lærerne underviser. OECD-snittet for antall timer en lærer bruker på undervisning har gått ned fra 1996 til 2007. I Norge har denne utviklingen vært motsatt.

Lærere i Norge bruker færre timer på undervisning, men har flere timer i arbeid totalt sett enn OECD-snittet. Med andre ord bruker lærerne i Norge en mindre andel av arbeidstiden til undervisning enn OECD-snittet. NB Norge ligger like over OECD snittet når det gjelder samlet arbeidstid. Det mangler imidlertid data fra halvparten av landene fordi samlet arbeidstid ikke alltid er regulert.

Tabeller finnes her:

http://www.oecd.org/document/24/0,3343,en_2649_39263238_43586328_1_1_1_1,00.html

Vi trenger en skole hvor alle elever får gode muligheter til å utvikle seg og lære, og da må skolearbeidet gjøres på skolen, i stedet for å tas med hjem.