Høyres leder Erna Solberg har lenge vinglet i saken om Datalagringsdirektivet. Hun klarer å framstille det som om det eneste “ansvarlige” er å støtte implementering av direktivet. Mange vil nok hevde det motsatte. Nå skyver hun sine “spørsmål til Jens” foran seg, og varsler i praksis at hun vil støtte Datalagringsdirektivet hvis Jens viser grunnleggende skriveegenskaper i sitt svarbrev. Erna begrunner framgangsmåten:

Hvis man stiller krav som blir imøtekommet, og så sier nei, da gjør man seg impotent som samarbeidspartner.

Å ja. Jeg synes å huske et Høyre som er med på Klimaforliket, men som bruker en hver anledning til å true med å trekke seg fra deler av det, spesielt de delene som gjelder kollektivtrafikk og upopulære tiltak for bilister. Klimakampen er nemlig viktig for Høyre, men ikke så viktig at en ikke kan true med å trekke seg fra viktige tiltak for å score billige og populistiske poeng.

Nei Erna, at Høyre er impotente samarbeidspartnere vil det nok herske mange ulike formeninger om. Poenget her er at Høyre i årevis har sutret over at Stortinget styrer for lite. Nå har Høyre fått en sak på gullfat, rett i fanget, om personvern og liberale verdier. Og hva gjør Høyre da?

De stikker hodet i sanden. For en trist forestilling.