15Hatet er iblant oss

Dette er en kronikk jeg har skrevet i VG i dag.

Per Sandbergs uttalelser i Stortinget den 23. november illustrerer bedre enn noe annet det mange har prøvd å påpeke i det siste: Vi har ansvar for våre ytringer.

Derfor er Siv Jensen langt over streken når hun anklager sine motstandere for å ville «kneble ytringsfriheten». Tvert imot bruker vi vår ytringsfrihet for å stå opp mot stigmatisering, og påpeke hvordan ens ord kan leve sitt eget liv.

I vår uttalte Christian Tybring-Gjedde fra Stortingets talerstol at «Vi er i ferd med å grave vår egen kulturelle, etniske og religiøse grav i Europa, og da bør faktisk noen våkne opp før det er for sent». Per Willy Amundsen fulgte opp med å si at «det handler om å stå for våre verdier, stå opp for vår kultur, vår sivilisasjon. Det handler om å gjøre noe med den omfattende og massive folkevandringen som Europa står overfor».

Omtrent på samme tid skrev Amundsen på Facebook: «Jeg håper at min sønn kan leve opp med den samme friheten som jeg tar som en selvfølge […] Dessverre er jeg ikke sikker. Jeg frykter for at et nytt korstog blir nødvendig».

Jeg tenkte at Amundsens korstog-sprell var nok til å skape store bølger. Men innen da var vi alle blitt immune. Vi hadde vendt oss til det.

Den vanvittige volden 22. juli var Anders Behring Breiviks eget verk, og egen idé. Men de politiske vrangforestillingene som lå bak er det mange flere som er med å skape og videreformidle.

Mange har reagert de siste månedene på det de opplever som forsøk på å dele ut skyld for terroren 22. juli. Det gjør det nødvendig for meg å nevne følgende selvfølgelighet: Bare terroristen har ansvar for terroren. Men alle vi andre har ansvaret for samfunnet vi skaper. Terroristens handlinger sprang ut av et verdenssyn der vår eksistens står i fare om vi lar muslimene ta over landet. Det er ikke ideer han fant på selv. Det er ideer som har fått etablere seg i Norge, og med gjenklang hos menig mann.

«Mennesket er ansvarlig ikke bare for sine handlinger, men også sine ord», skrev Per Edgar Kokkvold for ti år siden.

Det glemte han kanskje da han i 2009 uttalte at «Det er på tide å konfrontere den arabiske fascismen på en måte vi ikke har turt til nå». Bakgrunnen var en sak der to amerikansk-pakistanske (ikke arabiske) islamister (ikke fascister) ble pågrepet for terrorplanlegging. Også her ligger antydningen om en nærmest eksistensiell konflikt. For hva legger han i «måter vi ikke har turt til nå»? Hva legger du i det?

På et tidspunkt sporet debatten vår av.

Den respekterte Knut Olav Åmås i Aftenposten kritiserte «dyrkingen av multikulturalisme i politikken». Så anbefalte han den paranoide rasistlitteraturen til Bruce Bawer, mannen med boktitler som «Surrender: Appeasing islam, Sacrificing Freedom» og «While Europe Slept: How Radical islam is Destroying the West from Within».

Ekstremisme må bekjempes, enten den er islamistisk eller antiislamsk. Hva annet enn ekstremisme kan man kalle ideer som at vår egen regjering er «kultursvikere» (Tybring-Gjedde) og «quislinger» (FrPs Kent Andersen), eller at Europa bør massedeportere muslimer (Bawer)?

Vi må klare å ha en debatt om disse ytringene og disse skriveriene uten at en anklages for å være mot ytringsfrihet. Det blir for dumt. Jeg tror tvert imot de siste års debatt om ytringsfrihet brakte oss til et punkt der vi glemte ytringenes verdi: At de er meningsbærende. Mange har forsvart og omfavnet hatefulle ytringer fordi de er ytringer, og bare derfor. Mange glemmer at ytringsfriheten er til nettopp fordi ytringer påvirker, og former, og skaper. Folk som syter over såkalt knebling har ikke forstått dette.

De tror ytringsfriheten er privilegiet å kunne si hva de vil, uten hard og saklig motstand.

Nå, etter 22. juli, sier Åmås at «ord er ikke handlinger; ikke engang hatefulle ord er det». Jaha. Hvis du faktisk mener at ytringer ikke kan påvirke virkeligheten, hvorfor ytrer du deg da? Vi har ansvar for våre ord – og våre ord fanges opp av andre. Erkjenner vi ikke det, blir debatten både meningsløs og vektløs.

Gjør vi samme form for bortforklaringer når terrorister i andre land dreper for en politisk idé? Gjør vi da det samme skillet mellom de som skaper hatet, de som formulerer hatet, og de som utøver vold? Nei, og vi kan ikke tillate oss å gjøre det.

Et godt første skritt er å kreve av våre ledende samfunnsdebattanter at de ikke ukritisk videreformidler og låner en talerstol til ekstremistisk tankegods. Å tro at trollet sprekker i solen sånn helt av seg selv er himmelropende naivt. Det er på ingen måte en tilstrekkelig unnskyldning for å videreformidle tanker som er uforenlig med demokratiet vårt.

Jeg tror ikke Anders Behring Breivik ble født terrorist. Jeg tror han identifiserte seg med et verdensbilde som mange flere enn ham hadde skapt. I kommentarfeltet på Dagbladet.no er Espen Barth Eide en landssviker. Erkjennelsen av at forskjellige kulturer faktisk kan sameksistere i et demokratisk samfunn blir foraktelig omtalt som multikulturalisme.

Muslimer er samfunnsfiende nr. 1 i VG Debatt på internett. Jeg kjenner det i magen når jeg får vite at NRK, Dagsavisen og SV-kontoret var terrormål. Jeg kjenner det i hjertet når jeg husker de hundrevis av mennesker som reagerte i triumf på Facebook og debattsider da bomben smalt i Regjeringskvartalet: Nå lærte de vel, landssvikerne. De kan takke seg selv!

Aldri har jeg funnet det mer meningsfylt å drive med politikk.

Det er et hat ute blant oss vi må finne ut av og forstå. Og klare å stoppe. Da må vi ikke la debatten om 22. juli bli debatten om materiell terrorberedskap alene. Eller la viktig debatt om utfordringene ved integrering spore av i konspirasjonsteorier og vås.

Vårt beste skjold mot terror er et samfunn der rasisme og hat gjøres irrelevant. Da må vi tørre å bekjempe ideologiene som skaper hatet. 22. juli var ingen tilfeldig naturkatastrofe.

  1. Marianne Thøring

    Fantastisk bra skrevet! :)

    Tusen takk for alt du bidrar med i politikken, for landet vårt og for resten av verden. Vi trenger sånne som deg.

    Stå på, du er rå! ;)

    Mvh Marianne

  2. Tomsays

    «Jeg tror ikke Anders Behring Breivik ble født terrorist. Jeg tror han identifiserte seg med et verdensbilde som mange flere enn ham hadde skapt. I kommentarfeltet på Dagbladet.no er Espen Barth Eide en landssviker. Erkjennelsen av at forskjellige kulturer faktisk kan sameksistere i et demokratisk samfunn blir foraktelig omtalt som multikulturalisme.»
    Et verdensbilde skapt av Frp og deres nærstående? Enda et frp-angrep?
    Espen Barth Eide har vel, dom det kom frem i Wikileaks-dokumentene sannsynligvis satt egne interesser foran landets interesser, og ønsket å utsette norske kvinner og menn i livsfare i militære operasjoner. Har han ikke da sviktet landet?
    Om det er galt å være motstander av multikulturalisme, må det per definisjon være galt å støtte multikulturalisme.
    Ja, nå sitter jeg og flirer for meg selv. Dette var et morsomt lite eksperiment.

    PS! Alle skrivefeilene i blogginnlegget vitner om en forakt for norsk kultur. Jeg skriver på en telefon, så jeg tar forbehold om egne skrivefeil, og beklager eventuelle feil i dypeste alvor, av en bunnløs respekt for norsk kultur.

  3. Rabagast

    Kunne du utbrodere litt om hvorfor du mener Bruce Bawers skrifter er korrekt å betegne som rasistlitteratur?

  4. Preben Spjeld

    Dette viser venstresiden i all tydelighet. Du må tåle at vi er mange i Norge som mener innvandringen er ute av kontroll. Denne koblingen med Breivik er feil. 22.juli handler ikke om politikk, men en gal manns gjerninger. Den poltiske debatten må vi kunne ha uten denne koblingen som du og Eskil Pedersen driver med.

  5. Ragnhild

    Tiltredes!

    Giften fra kontrajihadistiske blogger, høyreekstremt tankegods og FrP-representanter har sneket seg inn i mainstreammedia og i andre partier, og det er denne snikinnføringen av eurabia-vrangforestillinger og islamhat vi må bekjempe.

    ” Det er et hat ute blant oss vi må finne ut av og forstå. Og klare å stoppe. Da må vi ikke la debatten om 22. juli bli debatten om materiell terrorberedskap alene. Eller la viktig debatt om utfordringene ved integrering spore av i konspirasjonsteorier og vås.

    Vårt beste skjold mot terror er et samfunn der rasisme og hat gjøres irrelevant. Da må vi tørre å bekjempe ideologiene som skaper hatet. 22. juli var ingen tilfeldig naturkatastrofe”

    JA!

    Takk for en meget god artikkel!

  6. Eirik

    @Tomsays: Du må nok finne deg i at folk gjør ting du er uenig i uten at du kan sette dem i bås med Quisling ved å kalle dem landssvikere. Jeg, for eksempel, er uenig med de fleste stortingspolitikere om en god del skatter og avgifter, sånn at noen Nordmenn må betale alt for mye menst noen slipper unna alt for billig. Jeg ville likevel ikke omtale dem som landsssvikere. Jeg synes du også burde holde deg for god til å slenge om deg med skjellsord på den måten. I stedet burde du forklare hva du vil forandre, hvordan og hvorfor. Til syvende og sist er den eneste du er enig med i alt deg selv, og du kan da ikke mene at hele nasjonen består av utelukkende landssvikere? I såfall burde du vurdere å flytte til et annet land. Hvis de vil ha deg, da, og ikke ser på deg som en trussel mot deres fred og fordragelighet.

  7. Lars

    Trur de verkeleg slik galskap som dette kan diskuterast bort?:

    “Alle skrivefeilene i blogginnlegget vitner om en forakt for norsk kultur. Jeg skriver på en telefon, så jeg tar forbehold om egne skrivefeil, og beklager eventuelle feil i dypeste alvor, av en bunnløs respekt for norsk kultur.”

    Eg trur det alltid vil finnast egoistiske svin som finn ein kulturell knagg å hengja hatten på. (Be til Gud om at det ikkje er din knagg.) Det er betre å bli kvitt den skrullete ideen om norsk eller europeisk kultur i det heile (eller “rett språk”) enn å diskutera kva det skal gå ut på. Eg er t.d. tilbøyeleg til hevda at skrivefeil kan vera eit sjarmerande trekk ved norsk kultur, men det overtyder neppe galningar som han her. Tippar det aukar aggresjonen.

    På tide med meir sosialpsykologi.

  8. Øyvind

    Det er en merkelig debatt vi har fått etter 22/7, når man sammenligner den med debatten etter 11/9.
    De som tidligere mente at årsaken til terrorisme lå i retorikk og ord (les koranen og flammende moske-taler), mener nå man må se på hendelser i livet til terroristen, og hvordan terrorister føler seg fremmdgjort og umyndigjjort.

    De som tidligere mente at terrorisme hadde en årsak i undertrykking og fiendtlig politikk ovenfor muslimer, mener nå at det er retorikk og falske fiendebilder som er årsaken til terrorisme.

    Debatten er helt lik. Man har bare byttet ståsted i forhold til forklaringsmodeller.

    Akk ja…

  9. Koba

    Jeg ønsker å stille spørsmål omkring påstanden om at ytringer fører til ansvar og skyld dersom det som sies indirekte kan føre til voldelige handlinger fra tredjemann.

    J.D Salinger skrev i sin tid Catcher in the rye, denne var etter sigende inspirasjonen til John Lennon sin attentatsmann, skal man da skylde på J.D Salinger for drapet på John Lennon? Eller Stalin var sterkt inspirert av Marx, skal man da skylde på Marx for Den Store Terroren på 30 tallet?

    Det virker like lite hensiktsmessig å angi skyld for ytringer som kan tjene som inspirasjon for kriminelle handlinger som å komme med usakelige og ugrunnede ytringer. dvs at det ødelegger klimaet man kan diskutere innen og fører til en ytterligere polarisering av samfunnsdebatten. Ønskes det en situasjon der man ikke er opptatt av å møtes for å debattere problemer i samfunnet men heller bare på den ene siden prøver å stoppe utsagn fra personer man er uenig i og på den andre siden står på borgmuren og roper om at man ikke blir hørt.

    Selv om man mener at en påstand er feil eller kan være skadelig for samfunnet så er det prisen man må betale for den friheten vi ønsker å ha i et samfunn med nettopp ytringsfrihet. Usakelige og usanne ytringer kan ikke møtes med rop om at dette kan fostre hat og derfor må forbys eller ignoreres, men må møtes med gode og saklige argumenter som er egnet til å motbevise eller i det minste svekke de uriktige påstander.

    For å løst sitere en død franskmann: “Jeg er fundamentalt uenig i det du sier, men jeg vil kjempe til døden for din rett til å si det”.

    Dette var mitt lille innspill.

  10. Jacob

    Tusen takk for en veldig god artikkel. Beste innlegget jeg har lest med tanke på debatten om ytringsfrihet etter 22/7.
    Stå på videre! Ønsker deg all lykke :)

    Hilsen Jacob, 18 år, Oslo.

  11. Konrad

    Årets viktigste kronikk. Takk.

  12. Kari Helene Alstad

    Veldig godt skrevet — Så bra at noen greier å formidle venstresida sitt standpunkt på en så tydelig måte som du gjør her !

  13. Konrad

    Helt greit at det er en fra venstresida. Men selv synes jeg det er uviktig hvilken bås det kommer fra. Det ville faktisk vært enda bedre om en Høyre-mann eller Frp-kvinne hadde skrevet dette. Ja for dette er faktisk gode Høyre-holdninger: respekt for individets frihet til å være seg selv.

    I Norge har SV (sammen med V) overtatt disse klassiske, liberale-borgerlige dydene. Det er en grunn til at jeg vurderer å stemme SV neste gang.

  14. Anne Marie Sætrum

    Tusen takk Snorre. Bra at noen skriver en artikkel i avisa som ofte har innlegg med støtte til muslimhaterne.

  15. Mariane H Tveter

    Flott artikkel med gode poeng som er universelle. Hannah Arendt er en god tenker å lese i forhold til disse problemstillingene for dem som tar verden på alvor og ønsker å snakke om disse vanskelige tingene på en skikkelig, klar og tydelig måte. Se artikkel http://plato.stanford.edu/entries/arendt/.

Skriv din kommentar