17Å mene det man sier
Per Edgar Kokkvold og Knut Olav Åmås tror jeg ser på dem som fiender. Hvorfor det?
Å være uenig er ikke å være “fiende”. Både Kokkvold og Åmås må tåle å diskutere innholdet i det de sier og gjør. Det er ingen grunn til å være fornærmet. De står ikke på noen tiltalebenk. De deltar aktivt i offentlig debatt.
“Dersom vi andre, som fortsatt representerer flertallet i dette landet, ikke lenger klarer å fortelle Muslimsk Råd Norge (sic.) hva vi kan akseptere og hva vi ikke kan akseptere, vil vi en dag våkne til en livsform som vi ikke ønsker” skrev Per Edgar Kokkvold 25. november 2004.
Hvis vi ikke er strenge nok med Islamsk Råd, vil vi “våkne opp til en livsform som vi ikke ønsker”? I Kokkvolds hode var Islamsk råd altså en ond kraft i Norge, som vil bringe oss galt av sted om vi ikke holder dem i tømmene.
Og denne mannen forteller andre hva som er ansvarlig og anstendig å skrive?
Kokkvold mener det er “uanstendig” å ta et oppgjør med vår egen rasisme, her hjemme. Samtidig er han svært ivrig når det kommer til å “ta et oppgjør” med norske muslimer. Han vil bruke “metoder vi ikke har turt til nå” i kamp mot “den arabiske fascismen”, han har uten dekning hevdet at det er muslimske elever som er årsaken til hetsen av jøder i norsk skole (noe som er tilbakevist, uten at Kokkvold har beklaget), og han antyder i samme tekst (Adresseavisen, 21. juni i år) at islam i seg selv er et problem.
Dette er altså den sammen mannen som mener at jeg går for langt når jeg angriper andre for å oppfordre til korstog!
Åmås og Kokkvold virker begge overbevist om at deres meningsmotstandere elsker ytringsfriheten mindre enn de selv. De kan ikke se noen annen tenkelig grunn til at noen skulle være uenige med dem. Når Åmås kritiseres svarer han med at “vi ikke har noe alternativ til fri debatt”.
Som om noen er uenige i det?
En av de beste sidene ved fri og åpen debatt er at vi kan innrømme feil. Da en Krfer for noen år siden sammenliknet abort med nazisme, ble jeg veldig sint og kalte ham “et svin”. Det angrer jeg veldig på. Jeg har ikke møtt ham siden, og har for lenge siden bestemt meg for å beklage neste gang jeg møter ham.
VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen har i en svært god tekst sist lørdag gått i seg selv, og begynt erkjennelsesprosessene etter 22. juli:
“Har jeg et ansvar for at klimaet i integreringsdebatten ble så lite forsonende? Har jeg bidratt?”
Det gjorde også Marie Simonsen i Dagbladet sammme dag, der hun i en lengre kommentar langt på vei sier at redaktører har vært for ivrige med å heve frem muslimfiendtlige utspill og ytringer.
Selv tilhører jeg et parti med mange feil bak seg. Lenge, lenge før jeg ble født dro SVere på studietur i DDR og Romania. Selv var jeg på NRK tidligere i år og tok et oppgjør med denne fortiden (som mange har gjort før meg), en fortid som jeg riktignok aldri selv har vært en del av – men fordi det er viktig at vi alle viser avstand til feil som er begått, og lærer av dem. Jeg ropte ikke “knebling” fordi mine meningsmotstandere på høyresiden ville diskutere dette temaet. Unge Høyre måtte i sin tid ekskludere tilhengere av Pinochets fascistiske terrorvelde i Chile. De roper ikke “uanstendig” eller “klappjakt” når noen minner de på hva slags elementer de hadde i sine rekker.
Så jeg har en utfordring til Kokkvold og Åmås: Hvorfor er det så annerledes å skulle ta et demokratisk oppgjør med de som fremmer ekstreme ytringerer i vår egen tid? Er en ekstrem ytring mindre ekstrem fordi den kommer fra en Stortingsrepresentant?
I møte med en systemfiendtlig hatideologi av den typen Utøya-terroristen bekjente seg til, er det logisk å diskutere hvordan slike holdninger kan motkjempes. Ikke bare på grunn av terror, men fordi tusenvis av barn med minoritetsbakgrunn her i landet nesten hver uke kan lese i norske medier at de er en trussel, eller et problem. I denne debatten trengs redaktørene, som spiller en avgjørende rolle i å forme og moderere samfunnsdebatten. Skarsbø Moens og Simonsens innlegg er velkomne bidrag, men den direkte avvisende og bryske tonen fra Kokkvold og Åmås er både forstemmende og overraskende.
Hvorfor er dere så defensive? Hva er dere redd for? Både Simonsen og Skarsbø Moen har villig gått inn i denne diskusjonen uten å føle noe behov for å antyde at jeg eller andre er motstandere av en fri debatt, eller går over streken.
Jeg ber dere ganske enkelt å forklare hva dere mener med utsagn som “metoder vi ikke har turt å bruke til nå”.
Eller at “vi som fortsatt er i flertall vil våkne opp til en livsform vi ikke ønsker”.
Eller å synes en mann som Bruce Bawer, som pakker sitt fremmedhat inn i pent intellektuelt språk, er en “kunnskapsrik forfatter” som skriver “spennende og engasjerende debattbøker”.
johnny kriustiansen
November 27th, 2011
Jeg synes stortingsrepresentanter og andre folkevalgte har et ekstra ansvar for å velge sine ord med omhu. I alle folkevalgte organ skal man opptre saklig. Det må også gjelde når de samme representantene ytrer seg offentlig i aviser og på tv. Folkevalgte og mediefolk legger lista for hva som ar ansrendig og hører innenfor folkeskikken. Man kan da ha ulike meninger uten at man ber motparten reise en viss plass, og fraskriver dem vett og forstand. Dessverre, skittkasting og generaliseringer ser man ofte istedet for konkrete, saklige argumenter og konstruktiv kritikk.
Snorre Valen
November 27th, 2011
Helt enig, Johnny! Og takk for et godt landsstyremøte!
Knut Olav Åmås
November 28th, 2011
Hei, Snorre,
Jeg har skrevet veldig mange kommentarer, de siste seks år i Aftenposten som kommentator og redaktør, om svært mange sider ved det flerkulturelle samfunnet, om integreringsspørsmål og om forholdet mellom religion og samfunn. Jeg har like lenge ment dette er blant de viktigste spørsmål i vår tid. Det fortsetter de å være etter 22.7. og de høyreekstreme terrorhandlingene den dagen. Det var målrettet politisk terrorisme som fant sted.
Jeg har forsøkt å nærme meg temaene seriøst og med kunnskap, og mine standpunkter og holdninger enten kjenner du eller kan gjøre deg kjent med ved å hente ut mine kommentarer på Retriever. De er lett tilgjengelige, stortingsbiblioteket kan hjelpe deg med relevante søkeord (Åmås, flerkultur, integrering osv). Det blir for vanskelig å gi en essens i en bloggpost. Et liberalkonservativt grunnsyn ligger i bunnen, og et ønske om å realisere et flerkulturelt og -etnisk samfunn fritt for diskriminering, hathandlinger og hatvold.
Noe av det jeg er mest glad for å være med på, først i tre år som debatt- og kronikkredaktør og de siste tre år som kultur- og debattredaktør, er siden den første starten på karikaturstriden å ha bidratt til å løfte frem et mye større mangfold av stemmer, ikke minst etniske og religiøse/sekulære. Det var så mange færre bare i 2005, det er lett å glemme i dag. Å vise frem forskjellene og nyansene er noe av det viktigste jeg har prøvd på, og å bekjempe generaliseringene på denne måten er noe av det viktigste vi har lært etter 22.7. også. Jeg tror vi har kommet et godt stykke. Søndag gledet jeg meg over å høre det liberale muslimnettverket LIMs Tina Shagufta Kornmo på P2, og å lese henne i VG. Synspunktene hennes er ikke nye, jeg er selv en av dem som har fremmet de fleste av dem, men de trenger stadig å gjentas. (Jeg har selv forresten skrevet forsvinnende lite generelt om “islam”, snarere om utfordringene knyttet til fundamentalisme og praksiser som reduserer individers friheter og rettigheter).
Er man “defensiv” når man svarer på kritikken din? Vel, det er nå en gang “reaksjoner” vi blir spurt om. Kokkvold må svare for seg selv. Jeg har respondert på spørsmål fra VG Nett som har fulgt opp din kronikk. Svarene som kom med var få og korte. Som kommentatorer flest, liker jeg bedre å formulere meg selv, enten muntlig eller skriftlig (Jeg har en stund grunnet på en kommentar som nok vil interessere også deg når den kommer.) Jeg har tenkt mye etter 22.7., som de fleste som tar jobben sin alvorlig i mediene. Selv om jeg stritter imot å si at “ord er handlinger” – flere går det prinsipielle skrittet for langt nettopp i å si at “ord dreper” (Ola Larsmo, blant andre) – har jeg som kommentator og avisredaktør et grunnsyn om at ord påvirker og skaper et klima. Selvsagt gjør de også det. Dette er ingen ny erkjennelse de siste månedene. Etter 22.7. er bare flere blitt mer oppmerksomme på det, og vi avisredaktører som har språk som redskap har for lengst latt det få påvirke blikket vårt når vi redigerer.
Jeg ønsker debatter med veldig stor takhøyde også for holdninger og synspunkter som de fleste avskyr. Men viktigere enn noensinne ser vi at det er å motsi, konfrontere, argumentere, ikke la noen komme unna med lettvintheter, generaliseringer og faktafeil (noen av dem slipper selvsagt gjennom redigering, vi gjør feilvurderinger hele tiden). Som redaktør ser jeg langt mer av denne “si imot”-holdningen etter 22.7. Det er bra; måtte det vare.
Jeg er imidlertid en av dem som ikke vil være med på at norsk debattklima har vært en pøl og en sump før 22.7., slik noen synes å mene. Tvert imot har vi hatt en samfunnsdebatt som det er mange grunner til å være stolt av. Den er veldig omfattende, den er åpen og den er inkluderende. Men den kan så klart bedres. Det skjer hele tiden, og massedrapene 22.7. er en selvsagt anledning til å snu hver eneste stein for å se hva vi kan gjøre bedre – ikke for å se etter medansvarlige, derimot for å bli klar over de positive og negative sidene ved debattklimaet. Den prosessen begynte 23.7. om morgenen., og “debatten om debatten” har preget offentligheten nesten hver dag siden.
Det virker det litt som om du ikke har fått med deg, det virker nesten som om du mener “erkjennelsesprosessene” etter 22.7. startet nå i helgen, kanskje foranlediget av din kronikk i VG? (just kidding) Og fulgt opp av VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen dagen etter i en kommentar der hun anlegger et kritisk blikk ikke minst på kommentarer hun skrev mellom 2006 og 2009 i enkelte av de heteste symboldebattene knyttet til islam i Norge. Flott, det. Men vi har faktisk tenkt, diskutert og erkjent i fire måneder nå i alle ulike kanaler og har kommet et stykke videre, har vi ikke?
Selv har jeg deltatt i en rekke ordskifter om debattklimaet, og jeg har skrevet flere kommentarer. Denne korte fra 28. juli er en av dem: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/aamaas/article4186081.ece. Jeg kan gi deg link til flere, men har dem ikke present akkurat nå. Og her er et av mange intervjuer om samme tema: http://voxpublica.no/2011/08/alle-ideer-ma-diskuteres-i-det-apne-rom. I Aftenposten har vi som kjent lagt ned Debattsentralen på nett, der leserne selv kunne starte tråder. Den hadde et enormt volum og det var vanskelig å få lest alt. Nå har nettdebatten vår et mer håndterlig volum og det er lettere å få sikret kvaliteten og få luket ut overtrampene. For de har eksistert, og de finnes fortsatt, ikke minst i debattene om innvandring, integrering og islam.
På slutten stiller du to spørsmål der du bruker formuleringer fra Kokkvold. Dem må han svare på selv. Det siste punktet ditt gjelder Eivind Trædals, Magnus Marsdals og ditt yndlingstema i kommunikasjonen med meg. I fire måneder (!) har jeg gang på gang sagt hvilke punkter jeg er enig i, i bøkene av Bruce Bawer jeg skrev om i to kommentarer i 2006 og 2009. Og jeg har sagt hva jeg tar avstand fra, ikke minst Eurabia-konspirasjonene som har fått så mye oppmerksomhet etter 22.7. Hvis jeg hadde skrevet rene anmeldelser av de to bøkene, hadde jeg lest dem ut og sett mer å diskutere, og hadde gjort det. Det jeg gjorde, som jeg og mange med meg nok ofte gjør når vi gjør research til kommentarer, var å lese deler av bøkene, før jeg kommenterte poenger som hadde relevans for mine egne temaer. Lært? Lurt å lese mer hvis man skal gi helt generelle karakteristikker av bøker og forfattere i kommentarer – slik at man ikke risikerer å bli tatt til inntekt for noe man ikke en gang har sett. Min erfaring nå tyder på at man endatil kan spare tid på det
Men det holder nå.
Jeg elsker det flerkulturelle samfunnet, og vil heller bruke kreftene på bidragene jeg fortsatt skal gi til å realisere det – blant annet ved å kritisere sider ved det. Og du kan bruke dine krefter på dem som hater det samme flerkulturelle samfunnet. For de finnes det mange av, vet vi.
Snorre Valen
November 28th, 2011
Takk, Knut Olav, for et godt og grundig svar! Jeg er i farta her på morgenkvisten, men gleder meg til å svare grundigere.
Dag Wollebæk
November 28th, 2011
1) Kokkvolds utsagn om at fascistiske strømninger i den islamske verden skal bekjempes på måter vi ikke har turt til nå, er du åpen for at det også kan tolkes som at våre ledende politikere må ta et større ansvar enn f.eks. Støres ryggesløse opptreden under karikaturstriden?
2) Kokkvold og Åmås har vært av de mest prinsippfaste forsvarerne av ytringsfriheten når den har vært under press, i særlig grad under karikaturstriden. For Kokkvolds del har dette skjedd med stor risiko for eget liv og egen helse. Vil du si at deres bidrag til den offentlige debatten har vært mest positiv eller mest negativ?
3) Ditt utsagn om at Kokkvold mener det er ““uanstendig” å ta et oppgjør med vår egen rasisme” får meg til å lure på om det er det du tror du har gjort. Mener du i så fall at Kokkvold og Åmås er rasister?
4) Jeg er enig med Kokkvold i at islam kan representere et problem i seg selv, særlig når det gjelder kvinnesynet i religionen og mange muslimers manglende evne til å takle kritikk og satire i den offentlige debatten. Jeg synes også på mange områder at kristendommen representerer et problem i seg selv. Er jeg uanstendig og uansvarlig?
5) Når den offentlige debatten etter ditt syn har blitt så forgiftet av bl.a. Kokkvold og Åmås, skyldes dette at de har sagt noe de ikke burde si, at de er uanstendige og uansvarlige, eller at du og dine meningsfeller ikke har argumentert godt nok tilbake?
6) Kan vi snart komme oss bort fra å diskutere hva som er anstendig og ansvarlig og heller konsentrere oss om å debattere sak og gå i rette med ekstremismen? For der tror jeg ikke partene i denne metadebatten er så forferdelig uenige.
Snorre Valen
November 28th, 2011
Hei Dag! Takk for gode spørsmål.
1) Det kan hende. Men utsagnet kom i en helt annen sammenheng, så jeg tviler. Det kan uansett Kokkvold selv svare på.
2) Mest positiv, sett under ett! Jeg trekker fram de to som eksempler nettopp fordi jeg vet at de er prinsipielt tenkende mennesker. Derfor er det og viktig å utfordre, og markere tydelig avstand når jeg mener de bommer (og her har Kokkvold langt oftere uttalt seg sleivete enn Åmås, og på en måte som gjør det vanskelig å skjønne hva han mener)
Hva trusler angår ser jeg at det nevnes av Skartveit i VG også. Ekstremister har gjerne den egenskapen at de truer om (og bruker) vold. Det er grusomt og uakseptabelt. Truslene mot Kokkvold kan ikke tillegges større eller mindre politisk vekt enn truslene mot Marte Michelet (og hennes barn!), eller den *faktiske* politiske volden som utøves i Norge.
3) Overhodet ikke.
4) “Uanstendig” og “uansvarlig” er ord jeg ikke brakte på banen. Og nei, religionskritikk er jeg selv stor tilhenger av. Jeg er ateist selv. Men i sitt svar til meg i VG snakker Kokkvold om at vi ikke kan ha en ytringsfrihet som “kritiserer jøder og kristne, men ikke islam”. Her ligger mye, synes jeg. Religionskritikk er ikke kritikk av jøder. Eller kristne. Eller muslimer. Det er kritikk av religion. Det er fullt mulig å kritisere islam uten å gjøre etniske grupper (“araberne”) eller muslimer generelt til fiender. Det samme budskapet har jeg framført overfor venstresidas Trond Andresen, som i stedet for å kritisere Israel hang seg opp i jøder. Og det er fullt mulig å kritisere islam, uten å mistenkeliggjøre muslimers hensikter i Norge.
I 2009 foreslo jeg og Daniel Johansen fra LHH å trekke statsstøtta fra trossamfunn som diskriminerer kvinner og homofile. Da reagerte Per-Willy Amundsen på mitt “angrep på trosfriheten”, som om trosfriheten går ut på å få penger fra staten, og ikke å få praktisere troen *i seg selv*. Forestillinga om venstresida som naive kulturrelativister og høyresida som prinsippfaste forsvarere av liberale friheter er en myte. Når det kom til et stykke, rykket Frp ut for å ikke krenke sine konservative venner på kristendommens ytre høyreside.
5) “Forgiftet” er ikke mitt ord. “Uanstendig” og “uansvarlig” var ord Kokkvold selv har brakt på banen. Jeg krever ikke at noen skal ta tilbake det de har sagt. Jeg ber om at man forklarer hva man mener med det man sier.
Ta en titt på kommentarfeltet i VG, og du vil se Kokkvold få støtte av, og tas til inntekt for, en rekke folk jeg ikke tror Kokkvold *vil* ha støtte av. Han kan i hvert fall ikke synes alt det som skrives er særlig komfortabelt. Da kan en jo spørre seg selv hvorfor det ble slik.
6) Dette er ikke en metadebatt. Husk Sophia, som ville reise fra Norge etter 22. juli. Hvor tror du hun fikk inntrykket av at ingen ville ha henne her, fra? Men at jeg, Kokkvold og Åmås ikke er forferdelig uenige i kampen mot ekstremisme er jeg enig i. Det er derfor denne debatten er så viktig.
Knut Olav Åmås
November 28th, 2011
For presisjonens skyld: Jeg står fortsatt ved hvert ord jeg har skrevet i de to kommentarene fra 2006 og 2009 om Bruce Bawers to bøker. De inneholder innsikter som fortsatt er viktige og aktuelle i 2011, ikke minst om farene fra islamistisk ekstremisme og manglende motstand mot illiberale tendenser i militant religionsutøvelse. Det er de to bøkenes hovedtemaer, og Bawer har behandlet dem utførlig. Det betyr altså ikke at jeg er enig i alt forfatteren har skrevet, enten det er i de to bøkene eller andre steder. Tvert imot. Vær snill å skjønne og respektere det. Det kommer også frem i mine kommentarer. Jeg sitter og lurer på om kritikerne som har durt i vei mot ham siden 22.7. har lest hans bøker nøye og grundig. Jeg tviler.
Tom Egil Hverven
November 28th, 2011
Prøv å være litt mer spesifikk, Knut Olav Åmås. Du kunne satt deg bedre inn i både Bruce Bawers bøker, Andreas Malms bok “Hatet mot muslimer” og en bredere kontekst før du skrev om Bawer. Min anmeldelse av Malms bok, inklusive hans kritikk av Bawer sto på trykk i Bokmagasinet før du skrev den siste anbefalingen av Bawers bøker i 2009. Snorre Valen har satt spørsmålstegn ved bakgrunnen for å mene offentlig det du mente om Bawer så seint som i 2009. Det virker ikke særlig redelig å vri dette til en debatt om hva andre, anonymiserte kritikere mener nå. Se ellers informasjon om Bawers nye bok (etter tips fra Eivind Trædal):
http://www.amazon.de/New-Quislings-International-Massacre-ebook/dp/B00655U34W
Andreas
November 28th, 2011
Hvorfor kan du ikke bare innrømme at du har tråkket i salaten, Åmås?
Konrad
November 28th, 2011
Åmås har sikkert rett i at Bruce Bawer har noen gode poenger. Problemet er at når de gode poengene er puttet inn mellom her og der i en bok som ellers er under enhver kritikk er det svært vanskelig å forholde seg til en anbefaling av boken. Hvilke gode avsnitt skal man lese og hvilke drøye avsnitt skal man sladde? Jeg synes den er litt for unnvikende overfor Valens kritikk (dette er ikke personlig, Åmås er en hyggelig kar som jeg har hatt gleden av å snakke med flere ganger).
Knut Olav Åmås
November 28th, 2011
Tom Egil Hverven: Vi må vel snart komme videre fra mine to kommentarer fra 2006 og 2009 som blant annet handler om to av Bruce Bawers bøker. Jeg har en følelse av at de fleste poenger er dratt nå. Ja, du var jo med fra starten ca. 1. august.
Din kommentar om de samme to Bawer-bøkene, fra Klassekampen 15. august 2009, er et eksempel på den type behandling omstridte bøker trenger, ikke minst etter 22.7.: Diskuterende og argumenterende, og med relevant kontekst. Vi kommer lenger slik enn med demonisering. Nøyaktig hvordan ens kritikk arter seg og hva man legger vekt på, kommer selvsagt an på hvor man står ideologisk og hvilke referanserammer man har – du er selv inne på dette politiske spriket i mottagelsen av Bawer.
I debatten om ham i sosiale medier de siste fire månedene, har jeg så godt som aldri sett konkrete referanser fra bøkene, det virker som om de fleste mest har lest en eller flere bloggposter. Det kan være instruktivt, men… Jeg skal bruke den siste tidens erfaring til å lese bøkene fra 2006 og 2009 om igjen – så kritisk jeg kan – før Bawer neste uke kommer med sin pamflett med den usympatiske tittelen “The new quislings”.
Som jeg var inne på overfor deg i sommer, har jeg ikke jobbet mye med Bawer. Det jeg har lest av ham de siste to år, blogger og artikler etter den forrige boken, viser meg imidlertid et i stigende grad monomant og fastlåst virkelighetsbilde jeg ikke deler. Det gjelder beskrivelsene av både Europa og Norge.
I denne situasjonen – særlig med idealene fra 22.7. i bakhodet – kan din formulering om Bawer fra 2009 hentes frem igjen: “Jeg vil forsøke å forstå”. Det betyr ikke å tilslutte seg. Hvor ubehagelig det enn er, må man erkjenne at også tenkere som det er lettest å stemple og avskrive, må drøftes, enten det er fordi de er representative eller fordi de har innflytelse. Det gjør du i ditt Bawer-essay i 2009, blant annet når du sier at “hans kritikk av venstresidens multikulturalisme bør leses og diskuteres”. Jeg kritiserer eksempelvis hans fremstilling av hva karikaturstriden har ført til og ikke ført til i Norge.
Vel, det var det jeg tenkte etter å ha lest dine linjer. Nå skal jeg lese Bård Vegar Solhjell og Linn Ullmann.
Ottar Lystad
November 28th, 2011
Det er et forhold som fremstår som noe besynderlig i mye av det som fremstår som forsvar av det multikulturelle og det er alt hatet som må til livs. Det kan synes som om det multikulturelles forsvarere er av den oppfatning at alt av kritikk til det multikulturelle samfunn, som fremføres i det offentlige ordskiftet, bunner i et slags hatforhold, eller er basert på en slags irrasjonell (islam) fobi. Man går ikke av veien for å fremstille meningsmotstanderne som hatfulle rasister. Man kan saktens spørre seg hvor hatet egentlig ligger?
Snorre Valen, jeg ser at du har uttalt følgende på din blogg: “Religionskritikk er ikke kritikk av jøder. Eller kristne. Eller muslimer. Det er kritikk av religion. Det er fullt mulig å kritisere islam uten å gjøre etniske grupper (“araberne”) eller muslimer generelt til fiender.”
Igjen ser vi forsøk på å etablere et fiendebilde – basert på kritikk av islam. Derfor dropper vi siste setning – og sitter igjen med at religionskritikk ikke er kritikk av grupper, men akkurat; religion. Som den erklærte sosialist du er, må jeg si at du avdekker en grenseløs naivitet med en slik uttalelse. Men det viser også at du må oppdatere kartet du styrer etter, da det korresponderer dårlig med terrenget.
Som sosialist burde du stå i fremste rekke for å kritisere Islams forkvaklete kvinnesyn, dens manglende toleranse for ikke-muslimer og dens målbevisste agenda for utenforskap.
Det burde desto mer fremstå som innlysende at Islam er mer enn en religion, med sitt altomfattende samfunnssyn – m.a.o. en ideologi.
En ideologi som vel står så fjernt fra sosialismens verdier som det er mulig. Det er virkelig forstemmende å se at store deler av venstresiden og såkalte “sosialister” ikke klarer å se parallellen til “vingeklippingen” av kristendommen og den tilsvarende utfordring vi alle står overfor vis a vis Islam: ikke fordi vi hater muslimer, men fordi vi absolutt ikke har noe til overs for den menneske- og samfunnsnedbrytende påvirkning Islam fører med seg.
Eivind Trædal
November 28th, 2011
Dette var en god og oppklarende diskusjon, skulle gjerne sett noen av disse poengene bli gjengitt eller publisert i en eller annen form i avisspalter e.l.
Jan Inge Solheim
November 28th, 2011
Hei.
Jeg pleier ikke å la meg provosere så mye av hva som skrives i nyhetene, men nå er jeg rett og slett lei av å se navnet ditt figurere med det ene elendige innslaget etter det andre…
Sist nå så ser jeg en artikkel på VG om at du raser mot at “Venstresiden kalles Quislinger”, og det har jeg full forståelse for, det er en skammelig sammenligning.
Men så ser jeg deg fortsette at du synes det er leit at innvandringsdebatten er blitt en debatt om ytringsfrihet, og fortsetter med “For noen er det nå blitt sånn at rasisme er greit bare det ikke fører til terror. Det er feil, det er hverdagsholdningene som må bekjempes”. Dette provoserer meg så grenseløst, er det virkelig rasisme å si det minste negativt om innvandring? Hvordan kan du da kritisere folk for å mene at du vil kneble meningsmotstandere? Det å kalle alt som har med kritiske spørsmål til innvandring for rasisme er da virkelig ett forsøk på å kneble motstandere, ingen ønsker å bli oppfattet som rasist!
Jeg er personlig ikke politiker, men jeg skjønner godt at Siv Jensen og andre blir frustrerte over å diskutere med folk som kaller motstandere for rasister for alt mulig. Om jeg sier at innvandrere med ulovlig opphold skal sendes ut av landet umiddelbart etter avslag så er ikke det rasistisk! Om jeg sier at en overvekt av overfallsvoldtekter er begått av innvandrere så er jeg da ikke rasist for det?? Om jeg ønsker en debatt om at norske jenter ikke kan gå på gata uten å få slengt ord som “hore” etter seg, er jeg virkelig rasist for det?
Om du ønsker å bli tatt alvorlig i fremtidige debatter så foreslår jeg at du skjerper både holdningen din og ordbruken din, og vær med på en ordentlig debatt med FRP og andre, i lengden så taper du bare ved å trekke rasismekortet hver gang, det blir litt som med gutten som ropte “ulv ulv”…
Tom Egil Hverven
November 28th, 2011
Takk for et godt svar, og for at du nyanserer ytterligere, Knut Olav Åmås. Det er lett å gruppere meningsmotstandere i store sekker som inneholder alt og ingenting, og her stiller Bruce Bawer i en helt egen divisjon, jfr. informasjonen om pamfletten i lenken ovenfor.
I og med at jeg er en av de kritikerne som har “durt i vei” etter 22/7, med tre to siders kommentarer i Klassekampen og en artikkel i Samtiden 4/2011, blant annet med referanser til Bawer, er jeg for så vidt omfattet av karakteristikken din i kommentaren lenger opp i denne diskusjonstråden. Men du har gjort godt rede for ditt standpunkt og jeg er enig i at det er på tide å komme videre.
Knut Olav Åmås
November 29th, 2011
Du har som alltid skrevet refleksjonsvekkende saker, Tom Egil Hverven.
Ellers ser det nå ut til at Bruce Bawers quislingbok over natten er utsatt fra 6. desember til 31. januar, slik ser det iallfall ut på Amazons butikker. Utgis som ebok av det nye Harper Collins-imprintet Broadside Books, som utgir bøker “right of center” (Tea Party-inspirert, virker det som).
Preben Spjeld
December 6th, 2011
Snorre Valen, jeg er tilhenger av en restriktiv innvandringspolitikk. Dere på venstresiden vil bruke Breivik-saken til å kneble den debatten. Verdenhistorien er i tillegg full av grusomheter begått av venstreekstremister. Jeg spør deg i tillegg hva dere har gjort for de svake i samfunnet. Dere har sviktet dem.