Heidi Sørensen gjorde meg oppmerksom på at Erna Solberg sier følgende på Høyres hjemmeside: “Som eksempler på hva hun vil ha mindre av, nevner hun overprøving av kommunenes arealplanlegging fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, og enkeltpersoner som ikke får bygge ut fordi det ble sett en hubro i området for 15 år siden”.

Det er nesten ingenting igjen av det Høyre som en gang hadde Børge brende i rekkene. Nå løper Nicolai Astrup, Siri Meling og Erna Solberg om kapp for å overgå Frp i populistiske angrep på allemannsretten og naturvernet.

Sommerhilsen til Ola Borten Moe

Ola Borten Moes utsagn om at vi ikke har mye å lære av den arabiske verden, har naturlig nok skapt debatt. Jeg velger å tolke uttalelsen som en spissformulering i en opphetet debatt.

Vi skal likevel ikke mange år tilbake før Silvio Berlusconis uttalelser om at “vår sivilisasjon er overlegen” ble fremholdt som et eksempel på ekstreme uttalelser fra toppolitikere. I dag synes det å være gjengs oppfatning blant stadig flere i norsk politikk. Dermed lar mange seg lokke inn i en debatt der man, om man skulle være uenige med Borten Moe og hans kampfeller, får bevisbyrden. Den som er uenig med Borten Moe, er nyttige idioter for undertrykkere rundt om i verden. Saklighetsnivået synker. Fylkesordføreren vår framstilles av Borten Moe nærmest som tilhenger av diktaturet i Kina og kongelig enevelde i Jordan. Og spørsmålet stilles: “Ja, hva er det med den arabiske sivilisasjonen som er bedre enn vår, da?”.

Den diskusjonen forutsetter at vi kan dele verden inn i ulike sivilisasjoner. Og det kan vi ikke, nettopp fordi vår historie og historen til verden rundt oss henger så tett sammen. Det er meningsløst å i dag gjøre en slik inndeling. Det spesielle og konfesjonsbaserte libanesiske demokratiet har i dag like lite til felles med Syrias sekulære undertrykkere, som vi i Norge på 70-tallet hadde med våre NATO-allierte i militærjuntaen i Hellas. Det er så klart lett å hoppe over slike fakta, og det gjør da også Borten Moe når han trekker fram stereotypien om at alle arabere banker sine barn.

“Det er vår plikt å misjonere”, sier Borten Moe. Ja, det har vi jo gjort med stor suksess tidligere, fra korstogene til kolonisering,  tvangskristning og slavehandel (som vi selv deltok i), til USAs herjinger i Vietnam, Irak, Guatemala, Nicaragua og så videre. CIA spilte en sentral rolle da det gryende demokratiet i Iran ble ødelagt og Shahen innsatt. På det tidspunktet var ennå ikke USAs egen rasepolitikk avskaffet, og “overlegne” Norge drev fortsatt “misjonering” i form av fornorskingspolitikk mot samer. Kan det tenkes at vi selv bidrar til, og har skapt, konflikt?

Snakk om skinnhellighet når vi, etter en kald krig med Afrika som stormaktenes lekeplass og flere tiårs aksept av apartheid i Sør-Afrika, blodbad i Angola, manglende evne til å gripe inn mot grusomhetene i Rwanda og eks-Jugoslavia (der våre “overlegne” vestlige trosfeller slaktet over 8000 muslimer i Srebrenica), nå skal heise flagget vårt og “slå oss på brystet”.

“Vi har store utfordringer i møte med fremmede kulturer”, sier Borten Moe. Men mye av vår kulturarv er jo nettopp et resultat av vår kontakt med andre kulturer, som en stormakt til sjøs. Kristendommen, hanseaterne i Bergen, vikingenes handels- og erobringsreiser, alt er påvirkninger utenfra som vi har gjort til vårt. Og på et mer lokalt og nyere plan: Trondheims jødiske innvandrere fra øst-Europa, aktive tamiler, kurdere, vietnamesere og andre grupper – alt er blitt en del av vår felles kultur. Kultur møtes ikke til kamp, men til utveksling. Kulturen er som kunnskap: Den styrkes når flere deler. Å være redd for dette er å fornekte hvordan verden virker, og nøre opp under konflikt og i siste instans, hat. Å være stolt av egen kultur er noe ganske annet enn å hevde at den er overlegen alle andre.

Borten Moe bedriver dermed en øvelse som vanligvis er forbeholdt Fremskrittspartiet. Frp har blitt svært så opptatt av vår kulturarv, en kulturarv de riktignok ikke vil bruke en eneste offentlig krone på å bevare og videreutvikle. I Fremskrittspartiets verden er det innvandrere og asylsøkere som er en trussel mot kulturen vår. Jeg mener Fremskrittspartiets kulturpolitikk er en langt større trussel. Ikke minst for rekrutteringa av nye, unge kulturbærere: Partiet vil rasere både kulturskolen og det unike samspillet vi har i Norge mellom frivillig kulturliv og offentlig støtte.

Innvandrere til Norge er ikke en trussel mot vår kultur, men den historieforfalskninga som nå foregår er det. Hizbollah-terrorister er like lite (eller like mye) knyttet til folkevalgte i demokratiske, muslimske Mali som Senterpartiet i regjering er knyttet til vestens Ku Klux Klan. Vi befolker én verden, og bør begynne å tenke og snakke deretter. Utfordringene foran oss er for store og for mange til at vi kan bruke krefter på å bekrefte verdensbildet til europas høyreekstreme og Taliban.

I sommer har vi alle tid til å lese litt ekstra. Ola Borten Moe bør lese historie og kunsthistorie. Edward Saïds “Orientalismen” er en god start. Han kan så finne fram et foto av Rafaels  “Skolen i Athen”, og lese Dantes “Inferno”, som begge inkluderer den arabiske filosofen Ibn Rushd, en av sekularismens fedre, og et godt symbol på sammenflettingen av gresk, kristen og muslimsk filosofi som grunnlag for renessansen i Europa. Han kan sette seg inn i Jerusalems historie, og se hvem som har fremmet religionsfrihet oppgjennom historien i den hellige byen. Så kan han titte på bilder fra Betlehem (der han selv har vært?), der kirka og moskeen ligger side om side. Han kan lese “Blanke Løgner, Skitne Sannheter” fra 2002 av Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud – og stille seg spørsmålet om vi kanskje ikke selv bidrar til konfrontasjon og konflikt ved de fordommene og forestillingene vi spiller på. God sommer, Ola!

For det andre ble 1. mai-feiringa en kraftfull markering med katastrofen i USA som bakteppe. Frykten innbyggerne i Vågan har for et utslipp nære kysten er en helt reell frykt for å skade fisken, figler, sjøpattedyr og en helt unik natur. Med andre ord store deler av livsgrunnlaget for landsdelen.

I talen min fokuserte jeg mye på dette: At det må bli slutt på en debatt der Nord-Norgestussliggjøres og framstilles som et u-land, og der de evigvarende (og enorme) verdien landsdelen sitter på nedvurderes. En offensiv fiskeripolitikk, sterkere satsning på fornybar energi og grønn industri, og å ta reiselivsnæringa mer på alvor og legge til rette for profesjonalisering, vil gi arbeidsplasser i mange, mange, mange flere år enn et 40-årig oljeeventyr med konstant frykt for at noe kanskje kan gå galt.

Å være mot oljeboring i våre mest sårbare kystområder er å ha respekt for at det uventede kan skje. Vi kan ikke gamble på at det går bra, når innsatsen er en over tusen år gammel fiskerinæring, et vakkert naturområde, sårbare dyrearter og et gryende mål for reiseliv. Det er unødvendig å starte en åpningsprosess nå, slik en konsekvensutredning er. Det kloke valget er å la oljen ligge utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det kom sterkt til uttrykk i går. Takk for en flott 1. mai!

There is no presence of American infidels in the city of Baghdad. We besieged them and we killed most of them

- Komiske Ali, med amerikanske tanks et par hundre meter i bakgrunnen

På fredag kom rapporten fra Oljedirektoratet med anslagene fra den svært omfattende seismikkskytinga utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. På forhånd hadde vi fått heftige lovnader fra oljebransjen: Statoil og oljelobbyen i OLF har vært høyt og lavt med sine “verdier for 1 500 milliarder kroner”, og med bakgrunn i sine “egne anslag” på minst 3 milliarder fat olje i områdene, har de lovt så mye som 2000 arbeidsplasser til landsdelen. LoVe Petro har gått enda lengre, og lovt 4500 arbeidsplasser. Tenkt på et tall! Noen høyere bud?

Noen av oss vil huske de samme luftige løftene om masse lokale arbeidsplasser, ilandføringsanlegg og gratis lunch til alle da oljebransjen lobbet for Goliat-utbygginga. I dagens VG ser vi en eksordfører angre bittert på at han var med å kjempe for oljebransjen – for lokalbefolkninga ble lurt. Han ber Lofoten og Vesterålen satse på fornybar energi i stedet.

Fredag kom anslaget fra Oljedirektoratet. De anslåtte verdiene er nede på en tredel av det oljelobbyen har brukt som utgangspunkt for sine tall og løfter. Den største andelen av ressursene ligger i områdene som er mest sårbare for utslipp og ulykker. En skulle tro at oljebransjen i møte med slike fakta tonet ned sin skråsikre (og ganske så offensive) retorikk en smule. Men den gang ei: Statoil tror ikke på Oljedirektoratets anslag! De vil holde fast på “sine egne tall”. Slik at de kan fortsette å love gull og grønne skoger til lokalbefolkninga.

Under Irak-krigen var det mange som moret seg over Mohammed Saeed al-Sahaf, den irakiske pressetalsmannen med uttalelser som var så ute av kontakt med virkeligheten at han fikk tilnavnet “komiske Ali”. Helge Lund er ikke like morsom.

For to uker siden uttalte OLF-sjef Gro Brækken at jeg var “ute av kontakt med virkeligheten”. Det er sterke ord fra en bransje som glatt overser kunnskapen de selv etterlyste. Jeg vet av en del fiskere i LoVe som gjerne ville ha sluppet all denne seismikken, og som sikkert ikke blir mer happy av å se hvordan statens oljeselskap blåser av resultatene.

Frps Solveig Horne mener at SV “med sin navlebeskuende kritikk og stigmatisering av Israel” er med på å fremme Israel-hat og dermed også økt antisemittisme i Norge.

Ja, i likhet med FN, Desmond Tutu og erkebiskopen av Canterbury er vi kritikere av Israels okkupasjon. Men det er livsfarlig å gjøre en kobling mellom midtøsten-politikk og jødiske barn i Norge.

Hvilken ansvar bærer norske barn for en stat i Midt-Østen sine handlinger? Som jeg sa i appellen under demonstrasjonen i Trondheim under Gaza-krigen: Jeg blir kvalm av å se hvordan det Mosaiske Trossamfunn stilles til ansvar og må forklare seg for hva Israel foretar seg. Det Frp gjør ved å sette likhetstegn mellom Israel og jødiske barn, er å gi næring til akkurat de kreftene som er rasister og antisemitter.

Det er helt uakseptable at barn i Norge mobbes fordi de er jøder. Det mosaiske trossamfunn har krevd en kartlegging, og det er regjeringa allerede i gang med. Men i tillegg er det nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal bidra til å få bukt med dette.

Jeg blir eitrende forbanna av å bli kalt antisemitt. Enda mer forbanna blir jeg av at kraftsalven kommer fra Frp. Partiet som i valgkamp på 80-tallet forfalsket brev fra en “muslim”, som på 90-tallet ble hjemsøkt av åpenbare rasister, og som de siste tiåra har mistenkeliggjort både urbefolkning og minoriteter i Norge skal være veldig forsiktige med hvordan de går fram i denne debatten. Da denne saken var oppe i Trondheim for et år siden, og en barneskole boikottet synagogebesøk i byen, var det ikke Frp som ledet an i oppgjøret med disse holdningene. Det var SV.