9KrF bør beklage, ikke fossro
I abortdebatten på denne bloggen har Geirmund Lykke fra KrF gjort noen interessante kommentarer. At den norske velferdsstaten har mye å si for at norske kvinner får flere barn enn mange i Europa, har han rett i (jfr. oppslag i Aftenposten i dag), men barnehagedekningen er det vel strengt tatt ikke KrF som har særlig ære for. Å betale foreldre for ikke å ha barn i barnehage er å betale kvinner for å bli hjemme med barn. Det er grunn til å minne om at vi ikke skal lengre tilbake enn til tidlig 90-tall for å finne uttalelser av typen:
“Det er barnemishandling å sende barn fra null til tre år i barnehage! Heller ikke eldre barn bør ga i heldagsbarnehage. Ethvert normalt utviklet voksent menneske er i stand til å ta vare på sine egne barn. “
Marit Luby Bakke (KrF)til VG, 20. desember 1990
“KrFs forslag er imidlertid at kontantstøtten skal finansieres ved at pengene tas fra statens tilskudd til drift av barnehager. Grovt sagt betales driften av en barnehage med en tredel statstilskudd, en tredel kommunaltilskudd, og en tredel foreldrebetaling. Statstilskuddet for en null til tre års plass på heltid ligger nå på 20-23.000 kroner. Dersom kontantstøtteforslaget blir satt ut i livet, blir tilskuddet på det nærmeste halvert.”
NTB-melding om KrFs forslag om å økse barnehagetilskuddet for å finansiere kontantstøtte, 28. august 1990
At KrFs holdning til abortloven bygger på oppfatningen av at det ufødte barn ikke er del av kvinnens kropp vet jeg. Det må likevel være mulig å gjøre nye (fåfengte) forsøk på framstøt i debatten uten å ty til håpløse ytterligheter. En konsekvens av selvbestemt abort er at man lar kvinnen ha et valg, uavhengig av motivasjon. Dette kan vi ikke grafse i. Det er i dag mulighet til å velge abort til 16. uke, om dette godkjennes av ei abortnemnd. Jeg mener tiden for abortnemnder bør være over, og da er en konsekvens av dette at enkelte kvinner tar et valg som KrF finner støtende.
Det er likevel helt usedvanlig rå bruk av virkemiddel å stemple disse kvinnene som utøvere av “nazi-liknende metoder”, for det er det With vitterlig sier, med mindre han mener at SV (og en del fagfolk) har en skjult agenda om utrydning av enkelte grupper. Slike påstander velger jeg eventuelt å overse.
KrF kan ikke det ene øyeblikket advare mot “SV-staten” som skal regulere ett og alt, mens de det neste øyeblikket moraliserer over en fullt lovlig handling i Norge (jfr. paragraf 2c). At Odd Anders With attpåtil anklager SV for å vile regulere folks familieliv får en utlisiktet komisk effekt når det er KrF som vil diskriminere homofile familier ved lov.
Den andre ytterligheten er jo Sondre Olsens “praktiske” argumentasjon. Den er så langt ute på viddene at det er vanskelig å ta mannen seriøst, noe han langt på vei vedgår selv. Å argumentere for abort med behovet for arbeidskraft indikerer at KrF har alvorlige problemer med å rettferdiggjøre sitt eget standpunkt. Forskning slår fast at kvinner opplever skyld og angst ved abort, selv i tilfeller der fosteret har manglet hjerne (!). I et slikt klima er det helt utrolig taktløst av KrF å gå løs på kvinnene som tar dette valget (med loven i hånd), attpåtil ved å hitlerifisere debatten.
Dette bør KrF kunne innrømme og beklage, i stedet for å drive retorisk akrobatikk ved stadig veksling mellom moralsk forankret og praktisk (konstruert) argumentasjon. Samfunnet tåler når som helst en debatt om selvbestemt abort, men vi bør alle få slippe argumenter av Ludvig Nessa-typen. “Tatt av dage” og “nazi-metoder” klarer vi oss fint uten.