Det går en debatt om kvinner og sykefravær i Aftenposten om dagen. Der ytres det mye interessant og mye rart, selv om ingen har tangert Elin Ørjasæter ennå:

Kvinner som jobber frivillig fast deltid, og dem er det mange av, har tatt konsekvensen av kvinners slitsomme liv. De bærer selv den økonomiske kostnaden selv ved at de ikke kan jobbe mye. Og de som er gift blir forsørget av sine menn, og ikke av staten. Det livsvalget står det respekt av.

Som om kvinner flest velger å jobbe deltid! Som om kvinner flest ønsker å være dårligere betalt enn menn?

En ting jeg har merket meg med Aftenposten-debatten er at alle omtaler det nærmest som en selvfølge at kvinner dominerer i de yrkene som er utgangspunktet for artikkelen. Det er nærmest en naturlov at kvinner først velger kvinneryrker, og at de deretter “stresser seg selv” til sykefravær. Forskerne Bruusgaard og Mastekaasa peker i dag på at kvinner opplever økte psykiske og fysiske plager før de går ut i arbeidslivet. Da begynner vi å nærme oss fasiten: Det er manglende likestilling, ikke bare i arbeidslivet, men også mellom kjønn tidligere i livet, som er begynnelsen på problemet.

Da hjelper det ikke å be kvinnene “slappe av” fordi de gjør mer husarbeid. Det hjelper ikke å late som om det er helt naturlig at kvinner skal gjøre mer hjemme enn menn fordi de har “bedre familiemoral og dårligere arbeidsmoral”, slik Elin Ørjasæter hevder.

Det som funker er retten til heltid, økt fokus på kjønnsdiskriminering i lærerutdanninga og i skolen, mer aktiv rekruttering av begge kjønn til svært kvinne- og mannsdominerte yrker, og konkrete tiltak for bedre lønn, bedre arbeidsforhold og mer fleksible arbeidsdager. Dette er en politisk sak, ikke et uunngåelig følge av kjønnet du er født med.

Det er gledelig at Fagforbundets Jan Davidsen går ut og backer en av velferdsprosjektene SV står alene om, nemlig 6-timersdagen.

Etterhvert som verdiskapninga i Norge øker, dukker spørsmålet opp: Hvordan skal denne merverdien fordeles? Lønnsøkning og økt forbruk er én vei, økt profitt til eierne og kapitalistene er en annen. Men å hente ut mer av overskuddet vi skaper i samfunnet i forkortet arbeidsdag er en sak som bør opp og fram i samfunnsdebatten. Som Davidsen sier:

6-timersdag vil gjøre det mer attraktivt for flere å stå lenger i jobb, lette tidsklemma og gi mer tilfredse medarbeidere. Det vil gi bedre helse og dermed motvirke veksten i uføretrygden.

- De langsiktige økonomiske virkningene er så gode, at vi må ta det løftet, sier Davidsen til avisen.

Når LO fremmer kravet kommer SV til å stå klar til å støtte opp om kampen!