Framover kommer jeg til å bruke bloggen min til å legge ut hva som skjer på Stortinget i saken om EUs Datalagringsdirektiv (DLD), som Arbeiderpartiet prøver å innføre med hjelp fra Høyre.

Datalagringsdirektivet innebærer en massiv elektronisk overvåking av absolutt alle nordmenn, i den hensikt å bekjempe terror. SV er mot et slikt overvåkingssamfunn hvor alle regnes som potensielle terrorister. Og vi mener det kan stille store spørsmålstegn ved om dette er ”effektiv terrorbekjempelse” , all den tid det er lett å unngå denne overvåkingen for de som absolutt vil. Les mer om direktivet – og hvordan man kan snike seg unna her.

Det som har skjedd hittil, er at Arbeiderpartiet – NB ikke regjeringen – har lagt fram et forslag om å innføre direktivet (pressemelding her, ), som SV og Sp i regjering ikke stilte seg bak. Det er altså Arbeiderpartiet alene i regjering som mener at direktivet bør innføres. SV og Sp har tatt dissens. Dissenser skjer forholdsvis sjelden i norsk politikk, og illustrerer hvor alvorlig vi mener saken er.

Etter at Ap foreslo å innføre Datalagringsdirektivet er det Stortinget som skal behandle saken. Det er allerede nå klart hva de fleste mener. Men ikke alle. I tillegg til SV og SP er Frp, Venstre og KrF mot. Men Ap kan få flertall med stemmene til Høyre (Ap er 64, Høyre er 30, man trenger 85 for å få flertall i Stortinget). Det betyr at det er spenning knyttet til hva Høyre på Stortinget mener. De fleste i Høyre er mot, men mange i Høyre er redd for å si nei til EU; det har Høyre aldri gjort før. Høyre er tross alt kanskje Norges mest EU-servile parti.

Dette skjer framover:

• Det er vedtatt at Datalagringsdirektivet skal behandles i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité. Det er Stortingets presidentskap som har valgt hvor saken skal behandles, men det følger ganske naturlig av at alt som dreier seg om telekommunikasjon skal til denne komiteen.
• Komiteen ledes av Knut Arild Hareide (KrF, mot DLD), mens Anne Marit Bjørnflaten (Ap, for DLD) er nestleder og Bård Hoksrud (Frp, mot DLD) er andre nestleder. Fra SV sitter Hallgeir H. Langeland. Fra Høyre sitter det tre stykker, hvor tidligere statsråd Ingjerd Schou er den mest prominente. Hun kommer fra Østfold, hvor Høyres fylkeslag har uttalt seg svært tydelig mot DLD.
• Det første som skjer – mest sannsynlig på tirsdag førstkommende, 11. januar – er at komiteen velger saksordfører for saken om Datalagringsdirektivet.
• Hvorfor er valget av saksordfører viktig? Av to årsaker. For det første fordi saksordførere, gjerne etter et par ukers tid, kommer til komiteen  med forslag om hva slags framdriftsplan saken skal ha i Stortinget. Framdriftsplan dreier seg om hvor omfattende høringsrunder, komitéreiser, seminarer, eksterne foredragsholder osv. det skal være i saken, og ikke minst når saken skal være avsluttet fra Stortingets side. Skal saken være ferdig behandlet før påske? Før Høyres landsmøte 6. mai? Før sommeren? Saksordfører foreslår – og vanligvis er det konsensus om dette, men om ting blir satt på spissen er det flertallet i komiteen som til syvende og sist bestemmer.
• For det andre er saksordfører viktig fordi det er den personen som lager førsteutkast til innstillinga. En innstilling er stortingspartienes skriftlige kommentarer til en sak som Stortinget har behandlet, og hvor det framgår om partiene er for eller mot, og hvorfor de mener det de mener.
• I Transportkomiteen har Arbeiderpartiet og Høyre rent flertall, slik at de kan i praksis vedta hvem dette skal være. Om de bruker flertallet sitt vil de mest sannsynlig velge én av sine egne, for eksempel Aps Anne Marit Bjørnflaten, som er veldig for direktivet. Om det blir noen fra Høyre blir det kanskje Ingjerd Schou. Men mest vanlig er det at saksordfører velges gjennom konsensus. Da kan i praksis hvem som helst være aktuelle.

Jeg kommer tilbake med mer når komiteen har valgt saksordfører, som sagt mest sannsynlig på tirsdag førstkommende.

Høyres leder Erna Solberg har lenge vinglet i saken om Datalagringsdirektivet. Hun klarer å framstille det som om det eneste “ansvarlige” er å støtte implementering av direktivet. Mange vil nok hevde det motsatte. Nå skyver hun sine “spørsmål til Jens” foran seg, og varsler i praksis at hun vil støtte Datalagringsdirektivet hvis Jens viser grunnleggende skriveegenskaper i sitt svarbrev. Erna begrunner framgangsmåten:

Hvis man stiller krav som blir imøtekommet, og så sier nei, da gjør man seg impotent som samarbeidspartner.

Å ja. Jeg synes å huske et Høyre som er med på Klimaforliket, men som bruker en hver anledning til å true med å trekke seg fra deler av det, spesielt de delene som gjelder kollektivtrafikk og upopulære tiltak for bilister. Klimakampen er nemlig viktig for Høyre, men ikke så viktig at en ikke kan true med å trekke seg fra viktige tiltak for å score billige og populistiske poeng.

Nei Erna, at Høyre er impotente samarbeidspartnere vil det nok herske mange ulike formeninger om. Poenget her er at Høyre i årevis har sutret over at Stortinget styrer for lite. Nå har Høyre fått en sak på gullfat, rett i fanget, om personvern og liberale verdier. Og hva gjør Høyre da?

De stikker hodet i sanden. For en trist forestilling.

Alle bør sjekke http://www.datalagringsdirektivet.no !

I dag har jeg dette innlegget på trykk i Aftenposten og Trønder-Avisa sammen med Hallgeir Langeland. Jeg husker selv Frps motstridende signaler første gang Datalagringsdirektivet kom på banen. Nå har de landa rett, men de husker sikkert godt selv hvilken politikk de selv foreslo for kort tid siden:

Frp: Både for og mot datalagring?

Fremskrittspartiets Bård Hoksrud hevder at SV og Sp godtar EUs datalagringsdirektiv. Dette til tross for at begge partiene vil at Norge skal reservere seg mot direktivet, noe EØS-avtalen gir oss rett til.

I stedet for å spre forvirring bør Hoksrud heller klargjøre sitt eget partis skiftende standpunkter til datalagring, overvåking og personvern.

I juni 2005 fremmet Fremskrittspartiet følgende forslag i Stortinget: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at nettleverandører og nettilbydere pålegges å lagre trafikkdata i 12 måneder for bruk til etterforskning».

Vi kan være glad for at Frp ikke fikk flertall for sitt forslag i 2005, for da hadde vi nå ikke hatt debatten om datalagringsdirektivet. Da hadde det allerede vært innført!

Vi får håpe for sakens del at Frp virkelig har forandret oppfatning og er til å stole på i kampen for personvernet?

Uansett bør Fremskrittspartiet se positivt på å få være med å avgjøre saken i Stortinget. SV og Sps holdning er krystallklar. Det betyr at de borgerlige partiene kan avgjøre sakens utfall.