Mari Lønseth i Trondheim Høyre har utfordra meg til duell om skole. All ære til henne for det! Jeg blir gjerne med på skoledebatt.
Høyre forsøker å framstille sitt “frie” skolevalg som noe saliggjørende. Tvert i mot er karakterbasert opptak et godt eksempel på Høyres frihet i en liten eske. Jeg er mye mer opptatt av lik rett til utdanning, noe Høyre har vært mot ved mange korsveier.
Høyre mener jeg “vet bedre” enn ungdommene siden jeg er mot Høyres skolesystem. Da vil jeg spørre tilbake: Hvorfor vil ikke Høyre la elevene videregående skole stemme i valg? Hva er det høyrepolitikerne vet om ungdom som ikke ungdommene vet selv? Kanskje er Høyre redde for at ungdom fortsatt vil avvise Høyres elitefokus, privatiseringsforsøk og egenbetaling for bøker og materiell? Det tror jeg.
Stortingets transportkomité valgte i dag Høyres Ingjerd Schou som saksordfører for saken om Datalagringsdirektivet.
Valget av saksordfører er viktig, fordi saksordfører er den som foreslår framdriftsplanen for kommer til komiteen med forslag om hva slags framdriftsplan saken skal ha i Stortinget. Framdriftsplan dreier seg om hvor omfattende høringsrunder, komitéreiser, seminarer, eksterne foredragsholder osv. det skal være i saken, og ikke minst når saken skal være avsluttet fra Stortingets side. Skal saken være ferdig behandlet før påske? Før Høyres landsmøte 6. mai? Før sommeren? Vanligvis blir komiteen enig om det Saksordfører foreslår – og vanligvis er det konsensus om dette, men om ting blir satt på spissen er det flertallet i komiteen som til syvende og sist bestemmer.
For det andre er saksordfører viktig fordi det er den personen som lager førsteutkast til innstillinga. En innstilling er stortingspartienes skriftlige kommentarer til en sak som Stortinget har behandlet, og hvor det framgår om partiene er for eller mot, og hvorfor de mener det de mener.
Schou er valgt inn fra Østfold, et fylke som har markert seg kraftig mot Datalagringsdirektivet. I høringsuttalelse sendt til moderpartiet sier blant annet Østfold Høyre følgende:
Transportkomiteen er enige om at Ingjerd Schou skal komme med forslag til framdriftsprosess for direktivet til neste møte, altså tirsdag 18. januar klokken 11.00. Det er vanlig at med konsensus om framdriftsprosesser, men om det blir uenighet og saken settes på spissen har Arbeiderpartiet og Høyre rent flertall i Transportkomiteen, slik at de kan i praksis vedta det de vil.
Wikileaks-dokumenter lekker i høy hastighet, herunder korrespondanse mellom USAs ambassade (som er i vinden om dagen!) og amerikansk UD. Der kommer det fram at USA var “bekymret” over den rød-grønne regjeringens forhold til NATO. Med rakkettskjold og krig i Afghanistan er forsåvidt jeg og bekymret, men kanskje med annet fortegn enn amerkanske diplomater. Jeg slutter meg fullt og helt til Bård Vegar, som sier til VG at “Det er viktig at Norge kritiserer USA på viktige områder som invasjonen av Irak og atomvåpen. Hvis USA ser slik uenighet som en trussel mot USA eller NATO, sier det mest om amerikansk utenrikspolitikk”.
Erna Solberg ser det annerledes. Det er jo ikke så rart, med tanke på at Utenriksdepartementet unden Høyres ledelse var en ukritisk faxmaskin for USA. Og jeg må innrømme det: Hun er fantastisk på Dagsrevyen i dag! Hun “forstår at USA blir forvirret” av SV i regjering.
Høyre har rett og slett sympatismerter med George Bush som ble forvirret over norske sosialisters motstand mens han overfalt og raserte Irak. Det viktigste i Høyres utenrikspolitikk er jo som kjent at USA er glade og fornøyde. Så får det heller være at de forbeholder seg retten til å angripe andre land med atomvåpen, og forventer at nordiske allierte går stille i gangene når supermakten overfaller andre land.
Ønsker vi oss tilbake til tiden der Høyre styrer forsvars- og utenrikspolitikken? Ynkelig logring for folkerettsstridige overfall på andre land, og en forsvarsminister for en suveren stat (Norge) som poserer i USA-klær?
Mens Linda Cathrine Hofstad Helleland fra Høyre pynter seg, skal jeg holde en innledning for Oslo SV om hvorfor SV gjorde det så bra i skolevalgene i Trondheim sist. Etterpå skal jeg, etter et kort innhopp i Dagsnytt 18, møte gamle venner. Det prioriterer jeg i stedet for å gå i slottsmiddag denne kvelden.
Men jeg hadde nok ikke gått, selv om jeg hadde hatt tom kalender denne kvelden. For jeg har ikke lyst til å delta på en seremoniell feiring av monarkiet. Monarkiet er udemokratisk. Vi har ifølge loven et ikke-valgt og hellig statsoverhode. Det vil jeg endre.
Adressa skriver over en helside i dag at samfylkingen min (eller, hun er i hvert fall valgt fra Sør-Trøndelag), høyrerepresentant Linda C. Hofstad Helleland ”Vil presse Valen til slottsmiddag”.
Hun har sendt et brev hvor hun ber stortingspresidenten om å komme med «en sterk oppfordring til stortingsrepresentantene om å vise respekt for kongen og monarkiet». Presidenten har, som forventet, svart at dette er en frivillig middag. Det bør ikke komme som noen overraskelse. Det finnes representanter fra mange partier som av ulike grunner prioriterer annerledes enn Helleland. Presidenten har viktigere saker å sysle med enn å regulere festlighetene vi deltar i.
Hun synes det er umodent og barnslig, og at jeg er ute etter å skåre billige politiske poenger. Til Adressa sier hun at ”Har han problemer med å komme når kongen inviterer, burde han ikke la seg velge inn på Stortinget.” Altså: Aller helst bør du være monarkist for å velges inn på Stortinget. Jeg tror Hellelands karakteristikker heller slår tilbake på Høyre, som ellers er tilhengere av valgfrihet.
Helleland har for så vidt rett i en ting: Debatten om monarki er preget av billige poenger. Rommet for en prinsipiell diskusjon, og bli tatt seriøst, er lite. Mediene velger heller å plage Mette-Marit med hennes dyre håndvesker, kronprinsen med sitt vennskap til utenriksministeren, og kongen fordi han vaksineres for svineinfluensa. VG ringer meg støtt og stadig om slike saker, og forventer at jeg skal kline til med angrep på kongehuset. Jeg avslår hver gang (foruten da jeg forsvarte konge-vaksinasjonen). For det er ikke det debatten bør handle om. Det bør handle om hvordan staten vår er bygd opp. Så får heller VG, som til stadighet rystes over Mette Marits dyre klær, selv revurdere sitt syn på monarkiet.
Jeg ønsker, uten sarkasme, Linda C. Hofstad Helleland en hyggelig kveld på slottet. Selv har jeg det hyggeligere et annet sted.
Når man jobber med miljøpolitikk, finnes det ikke bare ett høyrepopulistisk parti i Norge. Det fins to. Høyre har etterhvert blitt eksperter på ping-pong-argumentasjon der de rød-grønne kan angripes for å somle for mye med co2-rensing samme dag som de selv foreslår å “fjerne de særnorske kravene til co2-rensing”. Nicolai Astrup kan si på TV at han “aldri ville antydet” at hans politiske motstandere slår mynt på katastrofen i Mexico-gulfen, mens hans komitékollega Siri Meling anklager SV og miljøbevegelsen for å “kynisk utnytte katastrofen”.
Heidi Sørensen gjorde meg oppmerksom på at Erna Solberg sier følgende på Høyres hjemmeside: “Som eksempler på hva hun vil ha mindre av, nevner hun overprøving av kommunenes arealplanlegging fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, og enkeltpersoner som ikke får bygge ut fordi det ble sett en hubro i området for 15 år siden”.
Det er nesten ingenting igjen av det Høyre som en gang hadde Børge brende i rekkene. Nå løper Nicolai Astrup, Siri Meling og Erna Solberg om kapp for å overgå Frp i populistiske angrep på allemannsretten og naturvernet.