I april i fjor la Erik Solheim fram det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten/Vesterålen. Vi snakker om enorme havområder, der Stortinget skal bestemme hvordan disse skal forvaltes. Da trengs kunnskap. Vi bruker store summer, og vår fremste forskerkompetanse, på å finne ut så mye som mulig om disse områdene. Dyre- og planteliv. Koraller. Hvordan ulik menneskelig aktivitet vil påvirke miljø og økosystem. Hva slags fiskeressurser vi har. Og så videre.

På framleggelsen sa Erik Solheim at han gjerne bestiller flere forskningsarbeider og utredninger om noen ønsker enda mer kunnskap om disse områdene. Selv satte han i gang utredninger av konsekvensene av et eventuelt stort oljeutslipp ved Lofoten og Vesterålen. Før vi skal starte en politisk behandling av et så stort og viktig tema, er det viktig å ha dette på plass.

Etter framlegget ble jeg intervjuet av en VG-journalist. Hun var tydelig frustrert over at “det ikke hadde kommet fram noe nytt” den dagen. Selv var jeg begeistra. “Det har kommet fram masse nytt”, sa jeg. “Vi har oppdaget en rekke nye verdifulle undervannsområder og koraller. Vi forstår bedre enn noen gang hvor sårbare mange av disse områdene er! Det er gode argumenter mot oljeboring”. VG fattet ikke interesse.

Stor er derfor overraskelsen når jeg ser at VG i dag mener de har en nyhet. På helgas landsstyremøte sa nemlig Kristin Halvorsen akkurat det samme som Erik sa for snart et år siden: Om noen ønsker mer kunnskap om områdene, er vi åpne for det. Så klart er vi det! SV leder Miljøverndepartementet, og det er del av departementets jobb å samle kunnskap i forbindelse med de store forvaltningsplanarbeidene.

Det VG i fjor var frustrert over at ikke var en nyhet, slår de nå opp som at SV åpner for å bore i Lofoten og Vesterålen. Og det er nok fordi mange forsøker å tåkelegge. Det oljetilhengerne ønsker seg er nemlig en konsekvensutredning. Det høres tilforlaterlig ut, men er noe ganske annet. En konsekvensutredning betyr i denne sammenhengen nemlig at en vil åpne for olje- og gassvirksomhet. Alle som vil kan egentlig forstå dette. For det står svart på hvitt i Petroleumsloven, i kapittel 3, “Utvinningstillatelse m.v.”. For sikkerhets skyld heter paragrafen “Åpning av nye områder” (!):

§ 3-1. Åpning av nye områder

Før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området.

(Min uthevning).

Det er, og alltid har vært, uaktuelt med en slik prosess. For vi tar ikke sikte på å tildele noen som helst utvinningstillatelser på de områdene slaget nå står om. Oljelobbyen prøver alt de kan å forvirre i denne saken – og det er fordi det er lettere å tåkelegge med politisk spill og ord-lek, enn det er å argumentere for å bore olje i våre mest sårbare (og rike) havområder. Dagens mange medieoppslag er derfor litt irriterende, men ikke særlig mer enn det – for de viser at tilhengerne av oljeboring har kjørt seg fast og ikke lenger fremmer egne argumenter.

Argumentene mot oljeboring er nemlig så mye bedre. Vi kan ikke gamble med naturverdiene våre. Vi kan ikke gamble med verdens største torskestamme. Og vi kan ikke gamble med den vakre kysten.

At VG-journalister gambler på at folk har dårlig hukommelse, får så være. Vi står fast i vår motstand mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen, uansett hva borgerpressa får seg til å skrive på en dårlig dag.

Jeg har feiret 1. mai i Svolvær, og det var på mange måter en spesiell markering, med godt vær, super stemning og mange oppmøtte. For det første hadde som kjent Ap og LO trekt seg fra arrangementet. En kan bare spekulere i hvorfor, men det er jo grunn til å tro at den sterke oljemotstanden i Vågan kan ha noe med saken å gjøre.

For det andre ble 1. mai-feiringa en kraftfull markering med katastrofen i USA som bakteppe. Frykten innbyggerne i Vågan har for et utslipp nære kysten er en helt reell frykt for å skade fisken, figler, sjøpattedyr og en helt unik natur. Med andre ord store deler av livsgrunnlaget for landsdelen.

I talen min fokuserte jeg mye på dette: At det må bli slutt på en debatt der Nord-Norgestussliggjøres og framstilles som et u-land, og der de evigvarende (og enorme) verdien landsdelen sitter på nedvurderes. En offensiv fiskeripolitikk, sterkere satsning på fornybar energi og grønn industri, og å ta reiselivsnæringa mer på alvor og legge til rette for profesjonalisering, vil gi arbeidsplasser i mange, mange, mange flere år enn et 40-årig oljeeventyr med konstant frykt for at noe kanskje kan gå galt.

Å være mot oljeboring i våre mest sårbare kystområder er å ha respekt for at det uventede kan skje. Vi kan ikke gamble på at det går bra, når innsatsen er en over tusen år gammel fiskerinæring, et vakkert naturområde, sårbare dyrearter og et gryende mål for reiseliv. Det er unødvendig å starte en åpningsprosess nå, slik en konsekvensutredning er. Det kloke valget er å la oljen ligge utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det kom sterkt til uttrykk i går. Takk for en flott 1. mai!