Kulturpolitisk talsmann Ulf Erik Knudsen skuffer aldri med sin useriøse kulturpolitikk. I rekken av barnsligheter presenterer han nå “kutt i støtten til kulturelt mangfold”.
VG gjengir Frps nye forslag:
I forslaget til nytt stortingsprogram skjerper Frp tonen kraftig mot offentlige tiltak for mer kulturelt mangfold i Norge. Programforslaget vil ha ned tempoet i tilnærming til andre kulturer.
- Det er noe nytt fra vår side, sier kulturtalsmann Ulf Erik Knudsen til Vårt Land. Han vil ha slutt på offentlig støtte til tiltak som gir nordmenn kulturinntrykk fra andre land.
Jeg gnir meg i øynene og spør meg selv om jeg leser riktig. Og ja, da:
Det er blitt flere nordmenn på «tam-tam-kurs» på statens regning og flere på tyrkisk folkedans med offentlige midler. Spesielt ved Mangfoldsåret 2008 ble det pøst ut millioner av kroner på slike kulturtiltak. Det er noe stort tull å bruke skattepenger på slikt, mener Knudsen og sier at programmet er en reaksjon mot pengebruk på utenlandsk kultur.
For det første trodde jeg Frp var kritiske til offentlig støtta kultur i seg selv – tidligere har jo partiet gjort stor suksess med å latterliggjøre norske kunstnere som snyltere. Men Knudsens nye retorikk er et lavmål som gjør at jeg faktisk, helt på ordentlig, gisper etter luft. Tror virkelig Frps kulturpolitiske talsmann at norsk kultur har utviklet seg i en boble, uavhengig av utenlandsk innflytelse og inspirasjon? Kanskje Frp kan forklare meg hva som er mest “norsk” av de gotiske søylene i Nidarosdomen eller Bob Dylans ansiktstrekk som er å finne i domens skulptur av St. Mikael?
Har Ulf Erik Knudsen hørt på musikk de siste 1000 årene, eller holder han seg bare til de første, primitive chants som pre-vikingtidas nordmenn holdt på med før vikingene importerte kulturuttrykk og instrumenter fra andre land?
Selv ikke Mari Boine passerer norskhetsnåløyet til Ulf Erik Knudsen. Hun har jo vært så dum å blande sin egen samiske kultur med inntrykk fra en rekke andre land og kontinent. Vekk med statsstøtta!
Måtte vi for en hver pris unngå norske musikere som Paul Simon og Peter Gabriel – som bygger ned motsetninger mellom kulturer med musikken sin! Grøss og gru, hvilken utvanning! Norsk kultur klarer seg nemlig best helt selv.
Vekk med elgitarene! Vekk med de negroide blues-skalaene som har skyllet inn over landets grenser i hele forrige århundre! Vekk med arabiske fløyteinstrumenter, og huff, vekk med Hammondorglene sine prekende, suggererende tonehjulstyrrani! Notodden Bluesfestival har vær så god å klare seg med lutt og munnharpe i år.
Om Frp var så opptatte av å verne norsk kultur skulle en tro at de i det minste ville opprettholde støtta til bibliotek, aviser, norsk litteratur. Det vil de jo heller ikke. Men først og fremst har ikke Frp skjønt det helt sentrale poenget at norsk og utenlandsk kultur ikke er motsetninger. Kultur er ikke et statisk, uforanderlig begrep. Det har alltid blitt til i møte mellom folk, i blandinger, synteser og avarter.
Frps kulturpolitikk springer ut av dårskap, men ender opp i det totalitære.
Jeg er ulidelig fan av “And The Glass Handed Kites”. Sånn virkelig fan. For ei skive! For noen låter! For en lyd!