Abid Q. Raja fra Venstre er blant de politikerne som får mye spalteplass, og som enten har en del fornuftig på hjertet (som dagens leksjon av Arbeiderpartiet i Dagsavisen) eller er helt der ute – som lørdagens krav om å avlegge troskapsed til den norske grunnloven for å gis statsborgerskap.
Raja er på viddene med sitt krav om “troskap til grunnloven”. Til Dagbladet lørdag kunne Raja melde at:
Innvandrere som vil bli statsborgere må forplikte seg til den norske grunnloven. Klarer man ikke stå med hånda på hjertet og sverge troskap til den, da er man ikke verdt et norsk statsborgerskap. (…) Utenom en statsborgertest må de sverge lojalitet og troskap til Norges konstitusjon og flagg.
Er det dette Venstre mener med å være “liberal”? I så fall imponerer de ikke særlig. Å avlegge ed har vi liten tradisjon for i Norge, men likevel vil Raja tilklusse norsk statsborgerskap med metafysisk, seremonielt tullball. Vil Raja kanskje også helst ha alle som ønsker statsborgerskap spådd i tarot-kort først?
Om Raja vil tvinge alle vordende statsborgere gjennom en pinlig seremoni som hentet fra dårlig amerikansk TV-drama, så får vi gå gjennom den selv også. Jeg er så heldig å være født i Norge. Men jeg har ikke avlagt min troskapsed ennå. Kanskje vi skal avskaffe konfirmasjonen og erstatte den med en “lojal til landet”-seremoni?
Dette konkurrerer med den fjottete “three trials”-delen av verdens beste spill, Monkey Island. Hovedpersonen Guybrush Threepwood må gjennom de mest latterlige prøvelser for å få lov til å kalle seg pirat. For eksempel må han lære seg å fekte mens han slår billige fornærmelser med tallrike ordspill. Men ingen av fornærmelsene i Monkey Island er gode nok til å formulere irritasjonen jeg føler over Venstres totale avsporing i denne saken.
Hett tips til Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, Sp, og nå Venstre som har slengt seg på: Vi har en fungerende troskapsed i Norge. Det kalles å følge loven. Fellesskapet gir tillit ved å innvilge statsborgerskap, og tilliten gjenspeiles ved å følge loven.
Staten er til for folket – ikke omvendt. Jeg synes tanken om å avlegge troskapsed til grunnloven er svært fremmed. Det gjør meg ikke til en dårlig nordmann. Det samme burde gjelde de som ønsker norsk statsborgerskap.
Gaza bombes ikke denne uka, men unger i Palestina har det fortsatt ikke noe særlig. Dem veit nemlig at det som skjedde i Gaza januar 2009 kan skje i Ramallah i mars, i Hebron i august eller i Jericho i desember. Dem har sett rakettene fly før og gruer seg til neste gang. Unga i Palestina sliter med å få sove om natta, og det gjør dem med jævlig god grunn.
I tillegg er store deler av Palestina teknologiske steinaldersamfunn. I overbefolka flyktningeleire finnes ikke mye datamaskiner, nettforbindelser og HD-tver. Det er nesten ikke dataspill der en gang. Faen.
Vi i Spillmatic har lyst til å gjøre det vi kan. Derfor har vi starta en innsamlingsaksjon. Vi vil ikke ha deres penger, dem er det så mange som vil ha likkavæl. Men vi vil ha deres dataspill og deres spillkonsoller. Vi vil ha dem, og vi vil sende dem til unger i flyktningeleire på Vestbredden.
Vi vil sende Playstation 2-maskiner og Xbox-maskiner. Og kanskje Gamecube? Brukte, men fungerende. Vi vil sende spill, til de samme maskinene. Brukte? Uten cover? Samma det! Vi vil sende modda maskiner, chippa maskiner, rosa, grønne og debug-maskiner. Vi er ikke kravstore, så lenge ting funker.
Har du en? Du spiller mest PS3 og Xbox 360 likkavæl, gjør du ikke det, a? Du liker den gamle PS2-maskina di, men du spiller vel ikke så mye på den, lenger? Gi den til oss! Vi gir den videre til folk som trenger´n!
Den første generasjonen digitale spillmakere som nådde et virkelig massepublikum, var virksomme fra starten av 80-tallet og benyttet det som (da) var store teknologiske gjennombrudd til å innføre narrativ, historiefortelling og personlighet til dataspill. Dette var før Electronic Arts støvsugde opp alt som eksisterte av gode spillstudio, og førstepersonskytere ødela all moroa, og mens en rekke sjangre fortsatt var på barnestadiet.
Jordan Mechner, som utviklet Prince of Persia, har en utrolig spennende blogg bestående dagbokinnleggene hans fra hele den fireårige prosessen. Tekstene viser et ambisjonsnivå og en sans for funksjonalitet og historiefortelling som jeg undrer meg om mange av dagens spillskapere besitter.
En annen gammel helt av samme kaliber er Ron Gilbert, som utviklet Maniac Mansion og Monkey Island-spillene. Et besøk på bloggen hans er absolutt verdt tida, spesielt de eldre innleggene der han virkelig går spillindustrien i sømmene. Why Adventure Games Suck er helt herlig – og viser det samme analytiske og intelligente forholdet til hva et spill er som Mechner demonstrerer.
Man blir spillnostalgiker av mindre. Noen mener gamle spill ser helt jævlig ut, jeg synes det er helt topp. De teknologiske begrensingene framkalte en selvdisiplin og øye for funksjonalitet som man slipper i dag. Perioden på starten av dette tiåret var kanskje det verste i så måte, der nye muligheter innen grafikkort og prosessorkraft åpnet for totalt smakløse eksesser av noen spill.
Jeg savner de renskårne uttrykkene til Avril Harrison (som for øvrig er modellen for Elaine Marley i tidligere nevnte Monkey Island) eller Steve Purcell! Følelsen av å oppdage noe nytt, eller spill med virkelig personlighet. Det nærmeste jeg har kommet på veldig mange år er Grand Theft Auto 4 – bare i kraft av sin voldsomme størrelse og uforstyrrende detaljrikdom. Men ingenting slår gullalderen 1988-1994.
Abid Q. Raja fra Venstre er blant de politikerne som får mye spalteplass, og som enten har en del fornuftig på hjertet (som dagens leksjon av Arbeiderpartiet i Dagsavisen) eller er helt der ute – som lørdagens krav om å avlegge troskapsed til den norske grunnloven for å gis statsborgerskap.
Dette konkurrerer med den fjottete “three trials”-delen av verdens beste spill, Monkey Island. Hovedpersonen Guybrush Threepwood må gjennom de mest latterlige prøvelser for å få lov til å kalle seg pirat. For eksempel må han lære seg å fekte mens han slår billige fornærmelser med tallrike ordspill. Men ingen av fornærmelsene i Monkey Island er gode nok til å formulere irritasjonen jeg føler over Venstres totale avsporing i denne saken.
En annen gammel helt av samme kaliber er