Siden 1968 har først SF, og så SV, foreslått innføring av republikk i Norge. Nå gjør vi det for 12. gang. Ja, vi er litt sta.

Innføring av republikk er en viktig prinsippsak, og statsformen vår fortjener en ordentlig debatt. Det har vi ikke hatt i Norge på mange, mange tiår. Derfor fremmer Hallgeir Landeland og jeg nå et forslag om republikk i tre trinn:

1. En utredning av ulike former for republikk (skal presidenten være direktevalgt? Hvor mye makt skal presidenten ha? Skal vi bare beholde dagens system, uten kongen? etc.)

2. Vedtak i Stortinget om endring av grunnloven og innføring av republikk, som godkjennes hvis…

3. …folket gir sin tilslutning i folkeavstemning

Denne debatten trenger vi. For dette er ikke bare symbolpolitikk. Kongen er gitt en plass i grunnloven vår som “hellig”. Det strider med en av de mest grunnleggende demokratiske idealene om likeverd.

Tronarving Ingrid Alexandra vil i vår tid vokse opp uten å kunne engasjere seg politisk. Uten å velge (eller velge bort) religion. Uten å kunne ytre seg fritt om hva hun mener. Uten å velge selv hva hun skal bli. Hun vil føle presset fra millioner av nordmenn som forventer at hun skal være “ambassadør” og “representant for folket”, og sannsynligvis vil hun som sin far avlegge det selvsagte “ja, jeg har vurdert å abdisere, men det er rett at jeg overtar tronen”-intervjuet på NRK ikke så lenge etter hun blir myndig.

Det er ikke rett. Statsoverhoder skal velges, og stå direkte ansvarlig overfor sitt folk.

Mange er svært uenige i forslaget vårt. Og det er bra, vi vil ha debatt. Men jeg savner en ting. Og det er de faktiske argumentene for monarki.

“Åh, skal vi liksom ha Carl I. Hagen som president, da?” er ikke et argument for monarki. Det er et argument for å stemme på noen andre enn Carl I. Hagen.

“En politiker vil aldri kunne være like samlende som kongen” er ikke et argument for monarki. Det er et argument mot demokrati. Og det er for øvrig tull og tøys. Så klart folkevalgte kan være samlende og nasjonale symboler. På godt og vondt. Kennedy. Thatcher. Gro. Gerhardsen. Kohl.

“Det fungerer jo så bra i dag”. Jo da. Men det er fordi vi har et kongehus som vet å skikke seg. Og da sikter jeg ikke til guru/engle/dyre vesker/Ari Behn-debatter, som er helt på siden. Men at de stort stett avstår fra å drive politikk. Stort sett. Kronprinsen begynner å bevege seg inn i svært så politisk farvann med både Young Global Leaders, IMF-jobb og mye annet. Og kongen innkalte Trond Giske på teppet i 2008 for å gi beskjed om hvordan framtidas krav til trosbekjennelse for statsoverhodet burde være. Kongen gikk aktivt inn i beslutningsprosessene våre. Og det ble akseptert. Det er ingen bagatell, det er prinsipielt svært problematisk.

Er det i det hele tatt noen som er villig til å argumentere prinsipielt for monarki? Holde et flammende innlegg for kongens helligdom og ulastelighet? Forsvare arvemakt som prinsipp? Forsvare at statsformen vår setter en “hellig” monark over folkestyret?

Så langt har jeg ikke sett noen. Men det må kunne forventes. I et opplyst samfunn i 2012 bør bevisbyrden ligge på de som mener at dette jålete, utdaterte, symbolsk problematiske og stokk konservative styresettet er den rette måten å organisere Norge. Sjarm, nostalgi og vitser om dårlige presidentemner holder ikke lengre. Jeg gleder meg til debatt.