Stein Erik Hagen har erstattet oljefyringa si med varmepumpe. Og det er bra.

VG har i dag et par oppslag om støtten han har mottatt fra Oslo kommunes ENØK-fond for å bytte ut oljefyringa. Frps Jøran kallmyr i Oslo sier at “det ikke var Hagen vi tenkte på” da de innførte ordninga. Hvorfor ikke? Alternativet til å bytte ut oljefyringa i svære villaer, er jo å ikke gjøre det. At utslippene går ned er det viktigste, og i tillegg kan det hende at Hagen får et hyggeligere forhold til å betale skatt til fellesskapet.

Enova har gitt kjempesummer til store industribedrifter for å legge om til mer energieffektiv produksjon. Dette er bedrifter som går i overskudd, men det er vel ingen som vil hevde at det er galt å støtte disse omleggingene.

Men saken må så klart også ses i et annet perspektiv. I Klassekampen i dag snakker jeg om luksus- og overforbruket som må ned, og private bassenger, varmelagte innkjørsler og digre hus er eksempler på ting vi ikke bør ta for gitt om noen år. Verdens energibehov vil øke kraftig, strømprisene vil gå opp, og da er det ikke solidarisk med enda flere private svømmebasseng og svære hytter. Dette er en debatt som må komme uten å bli anklaget for å være moralistisk.

VG-artikkelen reiser et interessant spørsmål: Bør man inntektsbegrense støtteordningene? Dette varsler Frp, og vil ha en full gjennomgang av ordningen i Oslo kommune. Det tror jeg vil gjøre det hele mer byråkratisk. Riktignok er Stein Erik Hagen søkkrik, og jeg synes ikke det er nødvendig å ha et energiforbruk på hele 325 000 (!) kilowattimer i året.

Men det er en annen debatt, og om Frp er interesserte i å snakke omfordeling og privat luksus, bør de heller ta en full gjennomgang av sin egen skattepolitikk enn å gjøre støtteordningene for energisparing vanskeligere og mer byråkratisk.