I dag har jeg besøkt “gammelskolen”, Blussuvoll ungdomsskole, sammen med Kristin Halvorsen. Det ble en velkomst av de skjeldne, med en hel skolegård med jublende ungdommer.

Jeg fikk ikke akkurat anledning til å vise rundt partilederen på den gamle skolen min, for alt er nybygd som del av den rødgrønne pakken for opprustning av skolene i byen. Men mange av lærerne fikk jeg gjensyn med, og det var en riktig hyggelig opplevelse, kanskje med unntak av noen pinlige historier…

Den mest spennende seansen var uten tvil møtene med elever og lærere. Diskusjonen med lærerstaben på slutten av dagen minnet oss på kompleksiteten i skolepolitikken, og hvor meningsløs mye av dagens politiske debatt om skole er, med sine “lekeskole” mot “puggeskole”-slagord. Det lærerne uten tvil mente var viktigst, var kampen mot frafall i skolen og utvidede muligheter for en mer praktisk undervisning. Det står i sterk kontrast til det målingsregimet som skolen kanskje har utviklet seg til siden Clemet var utdanningsminister. Jeg tror veien framover for SVs skolepolitikk må være å finne tilbake til de allmenndannende verdiene våre, en skole der det ikke bare skal læres teoretisk kunnskap, men der skolen skal framheve klokskap og evnen til å bruke det man lærer.

Jeg lovte å komme tilbake til Blussuvoll i august – og gleder meg allerede.

Åh gud.

I Trondheim er det forbudt å henge opp plakater for band og konserter, annet enn på de angitte plakatveggene.

Endeløst mas fra folk som vil ha meg til å bytte strømleverandør, kjøpe ny mobil og ha i meg Omega 3 er derimot helt lov, til det punktet der folk fysisk oppholdes og ropes til mens de snakker i telefonen.

Sist helg reket en gjeng t-skjortekledde ungdommer rundt i Mercur-skjorter og skrek om tilbud på Mercurs butikker med ropert.

Sperr pakket inne. Denne utviklinga er uholdbar. Byrommet tilhører ikke de mest vulgære av markedsfører-freshmen fra BI. Den tilhører byens innbyggere, som gjerne vil kunne spasere eller slå av en prat med kjente uten å antastes av hysterisk penge-jugend.