Angrepet mot Kurt Westergaard er tragisk. Først og fremst er det tragisk for Westergaard selv, som opplevde å bli angrepet av en voldsmann i sitt eget hjem. Videre er det tragisk slik Hamsa Mohammed påpeker i Klassekampen i dag, fordi det river ned det arbeidet norske muslimer møysommelig gjør for å danne et annet bilde enn den tidvis hysteriske muslimfrykten som er på frammarsj. Og det er tragisk fordi det er enda mer benin på bålet for enkelte pressefolks selvhøytidelighet.

Per-Edgar Kokkvold er et selvfølgelig innslag i denne debatten. Har tar stadig til orde for å “reise oss mot dette ondet”, “bekjempe den arabiske fascimen” o.l. Hva denne krigshissinga faktisk innebærer, konkretiserer han aldri, og dermed er Kokkvolds følelsesutbrudd et lite verdifullt bidrag til å forstå hvordan vi skal bekjempe terrorisme. Derimot er det velegnet agitasjon for å hausse opp steminga og panikken.

“Det var feil å bøye av den gangen, og det er definitivt feil å gjøre det nå”, sier TV2s Jan Ove Årsæther. Trine Eilertsen i Bergens Tidende varsler at BT vil stå “skulder ved skulder med Jyllands-Posten”. Men mediene møter seg selv sørgelig fort i døra. Kokkvold smeller til og sier at “når norske og andre medier fortsatt ikke våger å trykke disse harmløse tegningene, er det ikke fordi vi har bøyd oss i respekt for muslimenes tro, men fordi vi har bøyd oss i frykt for islamistenes terror, hvilket vi aldri må finne på å gjøre”.

Hvor var redaktørstandens harmdirrende reaksjon da et samlet norsk pressekorps unnlot å omtale en viss kidnapping i Afghanistan i fjor høst, for å ikke sette liv i fare? Finnes et mer åpenbart eksempel på å “bøye seg i frykt for islamistenes terror”? Når det kommer til et stykke var det visst greit å bøye seg litt likevel. Redaktørene som nå “tone flagg” og sikkert føler seg veldig heroiske, bør bruke noen sekunder på å tenke over rekkevidden av det de selv sier. Ytringsfriheten er nemlig ikke absolutt, selv ikke etter redaktørstandens egen mening. Mye av retorikken som nå brukes for å sverte de som måtte velge å ikke trykke Muhammed-karikaturene (slik som VG og Dagbladet) kunne like godt vært brukt mot Vær Varsom-plakaten.